Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1884, Qupperneq 16

Skírnir - 01.01.1884, Qupperneq 16
18 ALMENN TÍÐINDI. manna frá þeim byggðum sem ofsettar eru. En hjer er sá hængur á, að yrkt land nemur að svo komnu ekki meira enn 23 millíónum ekra, en skyldi nema 60 milliónum, ef til ætti að hrökkva. Um jafnrjetti og jafnstæði kvenna gagnvart karlmönnum. Bók J. St. Milis „Kúgun kvenmannsins ‘ (SubjecHon of Woman) hefði eins mátt kalla: „Lausn kvenna úr ánauð“, því þetta var tilgangurinn. íijer var til mikils verkefnis vísað, og skorað á þann anda kærieiks og mannúðar, sem lyptir mönnun- um af lægri stigum á efri, á stig vaxanda göfugleiks og fram- fara. Ánauð kvenmannsins er eins gömul og mannkynið sjálft. Konan var fyrsti þræll á jörðunni, og þó var í henni sá neisti fólginn, sem átti að framleiða vermsl allrar ástar og kærleika. J>að var móðurástin. Hið upphaflega ástand ætla menn hafi farið því nær, sem enn finnst hjá sumum villiþjóðum, t. d. i Afriku og Eyjaálfunni, sem skemmst eru komnar i mannúð og menningarsiðum. Hin kristna þjóðmenning hefir að visu mikið að gert til að rjetta hlut kvenmannsins, en þó eru enn of margar leifar eptir af ójafnaði fyrri alda og hleypidómum. Vjer þurfum ekki annað enn benda á, hverjum takmörkum eignar- rjettur og þegnrjettindi kvenna hafa verið háð til vorra tima t i flestum löndum. Okristilegast og afskræmislegast er þó það þýjarmark, sem lögin setja á kvenmanninn fyrir af- brot, sem karlmanninum eru látin hlýða, eða honum haldast uppi átölulaust. — Hjer þarf ekki berara að mæla. — Vor öld á það lof skilið, að á siðara hluta henn- ar hefir hjer verið margur steinn úr götu tekinn, og að því er nú á hverju ári kappsamlega unnið, að greiða veg fyrir jafn- rjetti karla og kvenna. Mest hefir til þessa á unnizt, þar kem til atvinnunnar kemur, og kvenmenn nema það nú til atvinnu i þúsanda tali, sem fáum mundi hafa þótt í mál takanda á fyrirfarandi öldum. Vjer nefnum fátt eitt til dæmis. í fyrra stúderuðu 108 stúlkur við háskólana á Svisslandi. Við háskól- ann i París nema læknisfræði 50 kvenmenn, og við tvo háskóla
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.