Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.02.1989, Qupperneq 116

Tímarit Máls og menningar - 01.02.1989, Qupperneq 116
Matthías Viðar Sœmundsson Skáldið Naar Daden slukker en af Livets Flammer, træder der en Skare af Erindringer frem i de efterlevende Venners Sind. De staar klarere og magtfuldere end til daglig. De sætter sig til Modværge imod Tilintetgorelsen. Nogle ridser Savnets ulægelige Rune ind i Hjærtet. Andre bringer Lyskastere, saa at han, som gik bort, ofte faar et ny Skær over sit Ansigt. Atter andre bærer Tak- nemmelighedens Rogelsekar ind i éns Stue. Ingensteder lever Minderne saa frodigt som i Dodens Skygge. (Jóhann Sigurjónsson: „Peter Nansen“. Pressens Magasin, 15. ágúst 1918). Guðmundur Kamban lýsir skáldbróður sínum, Jóhanni Sigurjónssyni, á svofelldan hátt í minningargrein eftir hann látinn árið 1919: - Gáfa hans var eins og freyðandi kampavín sem neyta verður í snatri til að það glati ekki eiginleikum sínum. Hann hafði einstæða hæfileika til að umskapa lífið í list. Bjó yfir persónutöfrum sem yfirskyggðu allt annað í hans fari og voru fremur af suðrænum toga en norrænum þótt hugsun hans og hugðarefni hneigðust til þess sem íslenskt var. Gáfa hans var ljóðræn öðru fremur og naut sín best í munnlegum frásögnum þar sem orðgnóttin lék honum á tungu. I návist hans varð tíminn að listrænni uppákomu. Sýn- ir hans voru sjálfsprottnar, háðar kenndum stunda og staða, sveiflum í lund. Skáldgáfa hans birtist og þegar í fyrstu vísunni sem hann orti, sex ára snáði í norðlenskri sveit: Tóa, tóa, bíttu ekki lömbin, bíttu heldur arnirnar, sem gera mikinn skaða. - Þeir Guðmundur og Jóhann höfðu þekkst lengi og stundum eldað grátt silfur saman. Nú var öllum væringum lokið og minningarnar leita upp í hugann með andlit og atvik frá liðnum dögum. Kvöldstund í veitingastofu átta árum áður. Það var í byrjun septembermánaðar árið 1911 en um þær mundir bjó Jó- hann í kvistherbergi á Silfurgötu og beið eftir því að Fjalla-Eyvindur og kona hans bæru nafn hans til stjarnanna. Ib skúraði gólfið með ullarsokki af Jóhanni, prófastsdóttirin danska, fyrirmynd Höllu. Kjör þeirra voru þröng um þessar mundir. Þó skárri en oft áður. Upp úr aldamótunum reik- aði Jóhann um götur Hafnar með hnífa í sálinni, klæddur bláum slitnum 106
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.