Skírnir - 01.09.1993, Page 75
SKÍRNIR
SAMTlMINN HUGTEKINN
377
breytinga. Hér á sér ekki einungis stað óvænt og sérstæð endur-
reisn sjálfsverunnar, sem er undir sterkum áhrifum frá kenningu
Heideggers um að allar athafnir mannsins stjórnist af „umhyggju
fyrir sjálfum sér“, heldur beinir Foucault einnig sjónum í æ ríkara
mæli að siðfræðilegum spurningum. I þessum síðustu ritum, sem
enn voru á tilraunastigi þegar Foucault féll frá á miðjum aldri,
leitar hann fanga í lífsformi eða lífsstíl Forngrikkja og Rómverja
og leggur til grundvallar eins konar „fagurfræði mannlegrar til-
vistar". I kjölfar þessara tilrauna gerir Foucault annað áhlaup á
Kant (og fer niðurstaðan af því hér á eftir í íslenskri þýðingu).
Þótt enn gæti mikillar tortryggni gagnvart hvers kyns mann-
hyggju (þar höfum við aðra samfellu með Heidegger) hittir
Foucault nú ekki fyrir fulltrúa skefjalausrar hughyggju, heldur
samtímamanninn Kant sem kastar af sér brynju hinnar forskilvit-
legu þekkingarfræði, opnar heimspekina fyrir raunveruleika
augnabliksins og gerist þar með frumkvöðull þess sem Foucault
kallar „verufræði líðandi stundar“.
Það verður að eftirláta lesendum að dæma hvort Foucault lán-
ist að sleppa úr fyrrgreindum mótsögnum afstæðrar augnabliks-
hyggju með þeirri sérkennilegu tilraun að hampa samtímamann-
inum Kant en hafna þekkingarfræðingnum. Samt er óhætt að
fullyrða að það væri grunnhyggin fljótfærni að bera fyrir sig rök-
lega og aðferðafræðilega meinbugi á tilraun Foucaults til að koma
sér hjá því að taka hana alvarlega. Það er aumur málstaður sem
tekur á andstæðingi sínum þar sem hann er veikastur fyrir. Ef það
er satt sem Hegel segir að engin heimspeki (sem ekki er hreinn á-
róður) sé laus við mótsagnir og að styrkur heimspekinnar fari eft-
ir því hversu vel henni tekst að bera mótsagnir sínar, þá getum
við dregið af því þann lærdóm að spurningin: Foucault eða
Habermas? sé röng. Á sama hátt og eþos það sem Foucault
búningi voru fleiri bindi og vitað er að Foucault hafi lokið a.m.k. einu þeirra.
Af erfðaréttarástæðum er þó með öllu óvíst hvort það komi fyrir sjónir al-
mennings um fyrirsjáanlega framtíð (ensk þýðing: Tbe History of Sexuality I-
III. New York: Random House, Pantheon Books 1978, 1985, 1986. 1. bindi:
An Introduction, 2. bindi: The Use of Pleasure, 3. bindi: The Care of the Self.