Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 78

Úrval - 01.10.1963, Qupperneq 78
90 URVAL / Nú eru margar þessar eyjar komnar úr byggð, og lagztar í auðn. Þar lifa nú hin villtu dýr góðu lífi, einkum selir og bjarg- fuglar, þegar þeir fá að vera í friði fyrir ásæknum veiðiþjóf- um frá landsbyggðinni, sem því miður leg'gja oft leið sína í þessa paradis, og spilla þar friði og fegurð með skotvopnum sín- um. NÚ AVÐ OG YFIRGEFIN Eyjarnar fyrir Norðurlandi eru ekki margar, enda hafa þær flestar verið í byggð fram á síð- ustu ár. Grímsey, Fíatey og Hrísey eru vel setnar, og býr þar fjöldi fólks. Ein er sú eyja, sem var til skamms tíma í byggð, en nú yfirgefin. Það er Málmey á Skagafirði. Fyrir mörgum árum pRi ég þvi láni að fagna að dvelja i Málmey um jjriggja ára bil, en á þeim árum var rekið þah myndarbú. Ekki er mér kunnugt um, hve nær fyrst var reist byg'gð í Málmey, en það mun liafa verið all-snemma á öldum, og eru sagnir til um, að þar hafi eitt sinn verið 5 bæir, og víst er um það, að mikið útræði var stund- að þaðan, allt fram á síðustu ár byggðar þar. Málmey lig'gur á Skagafirði austanverðum i norður frá Þórðarhöíða, en vestan Sléttu- hliðar. Eyjan er um fjórir kíló- metrar að lengd, en víðasthvar um 800 m. að breidd. Nyrzti og vestasti endinn er hæstur, 156 metrar yfir sjó. Lægst er eyjan um miðju að austan, 42 metrar. Eyjan er mjög grösug, en þýfð, nema það sem sléttað er af manna höndum. Lending- ar eru tvær, sem telja má sæmi- legar, og þó eftir þvi hvernig veðri er háttað. Önnur lending- in er að austan um miðja eyna, og nefnist hún Bæjargjá. Hin er að vestan, en þar er lítill dalur eða jarðfall, eins og það er nefnt, inn í eyna. Þar er lítil fjara, en annars eru ekki fjörur svo telj- andi sé við Málmey. Hvaða lending liefur verið notuð til forna er mér ekki kunnugt, en á seinni öldum mun sú vestari hafa verið meira notuð, og á síðustu árum nær eingöngu, nema þegar vestan og norð- vestan sjógangur var mikill. SJÖ DAGA SÓL Á LOFTI. Af fornum sögnum má sjá, að vel hefur verið húsað i Málmey, því er Guðmundur góði biskup flýr þangað frá Hólum á þrett- ándu öld, fer fylgdarlið hans allt, um 70 manns, með honum og fær það allt inni í Málmey um margra vikna skeið. Það sýnir, að nægur hefur verið þar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.