Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1860, Qupperneq 121

Skírnir - 01.01.1860, Qupperneq 121
Austrlieimr. FIIÉTTIK. 123 djúpeygir, nefib er stutt og digrt. höfu&ib mikifc og hárib bæ&i svart og þykkt. Karlmennirnir eru næsta mórau&ir á allan hör- undslit, en kvennfólkií) er svo hvítt sem Nor&rálfubúar. Jöpunum er svo lýst, a& þeir sé manna þrifnastir og hreinlátastir, i&jusamir og sparneytnir, þeir eru kurteisir í or&um og háttprú&ir, réttlátir og réttskiptnir og manna tiltektasamastir og vi&kvæmastir um sóma sinn og hei&r; en skaplestir þeirra eru, a& þeir eru þóttamiklir, grimmir og hefndar gjarnir, þeir eru og hjátrúarfullir, sem vonlegt er, og yfirmenn þeirra eru flestir har&la sællífir og optlega eigi ófÚ8Ír a& taka mútur. þa& er tali& sem merki um sómatilfinningu þeirra, a& þá er tiginn ma&r er atyrtr e&r gjört miki& á hluta hans, fer hann til og ræ&r sjálfum sér bana, og sendir þá or& fjand- manni sínum, er smána&i hann, ver&r þá fjandma&r hans a& gjöra slíkt hi& sama, ella bera ní&íngsnafn alla æfi sí&an. Stjórnarskipun Japans er einkennileg a& því, a& þar eru tveir konúngar e&r stjórn- endr efstir; annarr stýrir öllum trúarmálum og ö&rum kennimann- legum málefnum, hann heitir Mikada (Mika&i), en hinn heitir Sioyun (Sjógunn), er ræ&r yfir öllum landstjórnarmálum. Fram á ofanver&a 16. öld var Mika&i einn konúngr yfir landinu, en þá var& sú stjórnarbyltíng, a& höf&íngi yfir öllu landsli&inu (þ. e. Siogun) hófst til meiri valda en nokkru sinni á&r og tók þá konúngs tign, og í annan staö voru þá allir útlendir menn þar í landi anna&hvort drepnir e&r flæmdir á brott. Fram a& þessum tíma áttu Japanar mikinn kaupskap vi& Kínverja, og á 16. öld (1543) komu Portúgals- menn þangaö, settu bú&ir á land og höf&u kaupskap vi& landsmenn, þeir fluttu og þanga& klerka, er bo&u&u landsmönnum kristna trd, og er sagt a& þeim hafi gengiÖ svo greitt a& telja Jöpunum trú, a& þeir hafi veriÖ búnir a& skíra um 200,000 manna þá er upp- reistin hófst. þá komu og Hollendíngar þangaö litlu sí&ar en Portúgalsmenn, voru þeir eigi alveg landflæmdir, heldr máttu þeir enn verzla á ey einni skamt frá Nangasaki. Nú á sí&ari tímum hafa ýmsar þjó&ir reynt til að ná kaupskap vi& Japana, en gengiö tregt. Frakkar fóru þess á leit einna fyrstir, en fengu eigi, þá sendu Bandamenn og menn þanga&. Ntí lei& og bei& þar til Bandamenn sendu nokkur herskip þangað sumariö 1853 og fengu ná& kaupgjörníngi vi& landsmenn voriö eptir; sama sumar fengu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.