Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1983, Qupperneq 72

Andvari - 01.01.1983, Qupperneq 72
JÓN L. KARLSSON: Ahrif kulda á þróun og viðhald menningar Homo erectus (hinn upprétti maður), fyrirrennari nútímamannsins, er tal- inn hafa þróazt í Afríku fyrir meira en einni milljón ára. Þaðan lá leið hans til Asíu og Evrópu, en til Ameríku komst hann ekki. Bein og aðrar minjar hafa fundizt á ýmsum stöðum og eru tíðum kenndar við Javamann, Pekingmann eða Neanderthalsmann. Heilinn var minni en nú gerist, þótt flest annað væri svipað. Þessir menn notuðu eld og smíðuðu ýmis áhöld. Þeir byggðu jörðina um langan aldur og réðu þar lögum og lofum í a. m. k. milljón ár. Þegar homo sapiens (hinn viti gæddi maður) kom loks fram á sjónarsviðið fyrir u. þ. b. 100 þúsund árum með enn betri heila og sennilega þroskaðri samfélagskennd, varð hinn frumstæði maður að láta undan síga og var von bráðar úr sögunni. Ekki leið á löngu, unz hinn nýi maður hafði lagt undir sig allan heiminn, og er t. a. m. talið, að hann hafi tekið sér bólfestu í Norður- og Suður-Ameríku fyrir um það bil 50 þús. árum. Ævagamlar leifar, vel varð- veittar, hafa fundizt í Cro-Magnonhellunum í Suður-Frakklandi, og menn, sem þar bjuggu fyrir 35 þús. árum, verða ekki greindir frá frumstæðum nútíma- þjóðum. Lengst af hefur maðurinn búið við ísaldaraðstæður, þótt oft væru löng hlý- viðraskeið. Síðasta kuldatímabil hófst fyrir um 15 þúsund árum, en þar áður höfðu menn hafzt við í norðlægum löndum í öllum álfum heims. Þegar ís- breiða norðurhvelsins þokaðist smám saman suður á bóginn, munu menn fyrst hafa reynt að halda velli í átthögum sínum, en svo fór að lokum, að undanhald varð ekki umflúið. Það leiddi aftur til, að í odda skarst við þjóðir sunnar í lönd- um, sem tóku þeim vitaskuld ekki opnum örmum. Lítið er vitað um gang mála í Norður-Ameríku, en ísbreiðan náði allt til Mexikó og mun hafa flæmt fólk til Mið-Ameríku. Indó-Evrópumenn voru í Rússlandi og víðar, og sumir þeirra fluttust til Mesopótamíu og jafnvel til Indlands, svo sem ráðið verður af skyldleika tungu- málanna. Austur-Síbería hafði verið heimkynni mongólskra manna, en þeir héldu nú suður til Kína,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.