Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1877, Side 37

Skírnir - 01.01.1877, Side 37
AUSTRÆNA MÁLIÐ. 37 stanra í hönd og börðu líkin eBa mennina í andarslitrunum, sem upp höfSu veriS festir. Sem dæmi um, hvernig Tyrkir hafa vandaS atferli sitt viS daubadómana, segir frjettaritarinn frá,' að fyrir utan Sofiu, kastalaborg er svo heitir, voru eitt sinn hengdir 8 sakamenn, en á eptir aftökuna uppgötvaðist, að einn miSinn — sem áður er um talað — bafSi verið festur á annan mann í varShaldinu, enn þab nafn átti, sem á honum stóS. }>essi litla yfirsjón var bætt meS því, aS dæma þann af lífi, sem aftekinn var, en hengja hinn sem skjótast mátti. }>aS var konsóll Bandaríkjanna í Vesturálfu, Schuyler að nafni, sem varS fyrstur til aS gera rannsóknir um meSferS Tyrkja á kristnum mönnum á Bolgaralandi. Sumar sögur hans eru svo hörmulegar og andstyggilegar, sem hugsazt getur. Ein af þeim var sögn ungrar stúlku, sem konsúlnum tókst aS koma í skjól sitt, en aS því verSur vart orSum komiS, sem hún hafSi hlotiS aS þola og fleiri stúlkur ásamt henni, og um þaS má meS sanni segja, aS hún hafi komizt heldur í djöfla hendur enn manna. þegar þessar sögur komu i blöS Englendinga, fannst öllum mikiS um, sem von var, og Derby jarl skrifaSi sem skjótast til erind- rekans (Elliots) í MiklagarSi, aS gera þegar gangskör aS sömu rannsóknum, og var þá Baring sendur, sem fyr er getið. Skýrsla hans er afarlöng, og er þar sumt af því til fært, sem hjer aS framan er haft eptir annara sögnum. Baring hefir viljaS hafa sem sannastar sögur til alls og varast allar ýkjur, og vjer skulum nú geta ýmissa atburSa úr skýrslu hans, því þeir gera þaS senni- legra, sem sagt er aS framan. Hann segist ekki hafa fengiS neina vissu um, aS meyjar hafi veriS seldar mansali, en þaS hermir hann sem sannfrjett, aS Basji-Bosúkar og Tsjerkessar hafi haft á burt meS sjer fjölda af ungum konum og stúlkum úr þorp- unum sem þeir ræntu og brendu, og sett þær í kvennabúr sín. Eptir atfarirnar ljótu í Batak (bæ á Bolgaralandi), sem brátt skal getiS, hafi þeir sent 80 ungar konur og meyjar til ýmissa tyrkneskra bæja, og skyldu þær þar bíða heimkomu þeirra. Flestar sagnir og meSkenningar höfSu Tyrkir út úr fólkinu meS pynting- um. Baring talaSi viS ýmsa, sem höfSu orSiö fyrir þessari meS- ferS, og einn prestur sagSist hafa orSiS aS bjarga lífi sínu meS
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.