Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 170

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 170
170 ASÍA. þa8 sem til árangnrs verBur, en Persía sjálf betur ánetjnö enn til þessa og verSur ekki annaS enn skjólstæSisríki Rússa. Sínland og Japan. J>aÖ skiptir nokkuS í tvö horn, er um Jiessi lönd ræSir, þar sem Sínveijar ganga full- nauSugir a8 öllum viSskipta samningum viS kristnar J)jó8ir, og vilja ekki fallast á, aö þær bafi neitt a8 bjóÖa, sem vert sje a8 taka til eptirbreytni, en Japansmenn skunda sem mest aÖ taka þa8 allt eptir, sem þeim þykir til umbóta horfa. ' Me8 mestu áheitum hafa Evrópubúar fengiÖ leyfi til a8 leggja hraöfrjetta- línur og járnbrautir um landi8. í fyrra var en fyrsta járnbraut búin á Sínlandi, frá Shangbai til Woosung. Sú braut er ekki meir en 10 mílur á lengd, en „mjór er mikils vísir“, og mlkiÖ þarf a8 vinna, áöur annaö eins veraldarflæmi og Sínland er verSur svo járnbrautum lagt, sem lönd vorrar álfu, e8a Banda- ríkin í Vesturálfu. Mandarínarnir (embættismenn, prestar og höf8- ingjar Sínverja; einnig lærÖir menn og liösforingjar) eru hjer verstir vi8 a8 eiga, og finna allt til foráttu og tregöu sem þeir geta, þegar fariö er fram á járnbrautalagningu. Gengur þeim þa8 helzt til, a8 þeir óttast aö sínversk þjóömenntun og kunnátta þeirra sjálfra veröi rýrari í augum alþýöunnar, þegar hún sjer, hvaö Evrópumenn eru þeim snjallari. J>a8 er sagt, aö fólkinu hafi veriö mesta forvitni á a8 reyna hinn nýja fararskjóta, en þó kva8 vera bágt aö sann- færa þa8 um, a8 brautirnar komi mönnum a8 því gagni, sem þær gera. Vegir Sínverja kvá8u ví8a vera illa færir fyrir hesta og vagna, og sumstaöar bera menn þa8 langar leiÖir á baki sjer, sem flytja þarf, og á sumum stö8um taka feröirnar mánuöi, sem komast mætti fram og aptur á fám dögum, ef járnbrautir væru. Allt um þa8 þykir Sínverjum ekki sýnt, a8 til betra yr8i breytt, þó feröunum yröi flýtt. J>egar brautin var búin, sem fyr var nefnd, varö aö hafa glöggar gætur á, a8 brautinni yröi ekki spillt eöa Sínverjar rifu ekki upp vegarspangirnar, en þaÖ bætti ekki fyrir, er dráttarvjelin ókst yfir einn mann svo a8 hann fjekk bana. Mandarínarnir ur8u sem æfastir vi8 þetta tilfelli og kváÖu þa8 sanna, hvert skaöræSi væri komiÖ inn í landi8. Reyndar fengust sönnur fyrir því, a8 maöurinn hef8i veriö vit- stola og hann heföi lagt sig flatan á brautina, en sumir kvisuÖu,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.