Réttur


Réttur - 01.02.1926, Qupperneq 106

Réttur - 01.02.1926, Qupperneq 106
108 KOMMUNISMINN OG BÆNDUR [Rjettur Hvernig verður þá samvinnu verkamanna og bænda háttað eftir að þeir hafa tekið völdin? Kenningin um samvinnu þessara stjetta er verk foringjans mikla Lenins. Vjer skulum athuga hvernig hún hefur verið framkvæmd í Rússlandi. Árið 1861 losaði Rússakeisari bændur sína við átthagabandið illræmda — í orði kveðnu — sannarlega í orði kveðnu. Bændur urðu að borga landsdrottnum sfnum landskika þá, er þeir sátu á, afarverði og risu ekki undir skuldabyrðinni, ella voru þeir flæmdir burtu. Nú var síður en svo, að þeir bændur yrðu sjálfstæðir, sem eignuðust landsskika þessa, því þeir nægðu hvergi nærri til að framfleyta lífi þeirra. Reir voru því ánauðugir eftir sem áður, urðu að vinna landsdrottnum sínum og máttu ekki flytja burt úr bygðarlaginu. Hagur þeirra batnaði hvergi, jafnvel versnaði. Nú var það lengi vel krafa rússnesku kommúnistanna, að þessar gömlu skuldir skyldu gefnar upp og bændum endur- greitt það, sem tekið var frá þeim fyrir »frelsi« þeirra 1861. En í byltingunni 1917 voru kröfur þeirra orðnar ákveðnari. Land alt skyldi gert að þjóðareign, og jarðeignir allar teknar frá stórjarðeigendum og skift milli fólksins í sveitinni, sem vantaði land til ræktunar, eða í einstökum tilfellum rekinn fyrirmyndarbúskapur af ríkinu, eða með samvinnusniði, ef því yrði við komið. Þetta framkvæmdu þeir, er þeir tóku völdin. Alla vinnandi bændur og eins stórbændur, sem notuðu tölu- verðan Iaunaðan vinnukraft, ljetu þeir halda jörðum sínum óáreittum. Fyrstu árin neyddust þeir til að taka háa afurða- skatta af efnaðri bændum til að fæða rauða herinn, er hann átti sem mest í vök að verjast fyrir útlendum og innlendum fjandmönnum. Varð oft að nota hervald til að ná inn sköttum þessum. En er þeir höfðu rekið alla óvini af höndum sjer, breyttu þeir með öllu um stefnu, og tóku upp hina svoköll- uðu nýju fjárhagspólitík (Nep). Öll verslun innanlands var nú gefin frjáls og rutt úr vegi, eftir því sem unt var, öllum tálm- unum fyrir frjálsum atvinnurekstri manna. Með byltingunni var auðvaldstálmununum fyrir ræktun landsins rutt úr vegi,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.