Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 88

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 88
2. tafla. Leirinnihald nokkurra jarðvegslaga í fjórum sniðum. Lag Dýpi Allófan1 Ferríhýtrat2 Leir alls3 (cm) (%) (%) (%) Þingvallasveit A1 0-12 13 9 A2 12-28 16 11 46 Bwl 28-61 17 12 Bw2 61-68 19 6 37 Mýrdalur > o 1 00 12 10 18 A3 16-36 12 9 A4 36-51 14 9 Bw2 74-91 18 10 C1 124-171 15 9 22 C2 171-181 17 14 Biskupstungur A1 0-10 13 8 A3 23-43 10 6 16 A4 43-60 12 8 Bw5 124-142 14 9 CB 155-180 15 11 C3 195-205 23 12 13 Goðafoss A2 4-12 12 7 A3 12-20 12 6 A4 20-26 9 5 Bw2 29-41 11 8 28 Bw3 41-49 7 9 Bw6 65-70 10 5 Bw8 73-91 17 12 'Aætlun byggð á oxalat-leysanlegum kísli (Sio) (Parfitt og Wilson 1985, Parfitt 1990). 2Aætlun byggð á oxalat-leysanlegu járni (Feo X 1,7) (Parfitt og Childs 1988). ’Mæling gerð í Japan með hljóðbylgjum og sér- stökum efnafræðilegum aðferðum til þess að stía leirögnum í sundur. ferríhýtrati og hér gerist. Skýringin er sennilega fólgin í því að gjóskan frá virkustu eldstöðvunum er basísk og þar með járnrík, sem og glerkennt áfok frá auðnum landsins. Það er m.a. eftirtektarvert að mest af ferríhýtrati mælist í Mýrdalnum í nágrenni Kötlu, sem gýs basískri gjósku. Sneitt var hjá þykkunt gjóskulögum í töflunni. Leirinnihald þeirra er mjög breytilegt en alla jafna mun minna ef gjóskan er gróf. Lítið er af ferríhýtrati í ljósu Heklulögunum en nokkuð af allófani. Hið mikla magn ferríhýtrats í jarðveginum rýrir gildi matsins á allófani, því sumt af því Si(j sem lagt er til grund- vallar kann að vera bundið við yfirborð ferríhýtratsins. Það kann aftur að skýra hið óvenjulega lága hlutfall Al/Si sem mælist (Si ofmetið). Svo lágt hlutfall er þó alls ekki óþekkt í heiminum en það er fremur sjaldgæfl. Parfitt og Kimble (1989) ályktuðu að svo lágt hlutfall stafaði af hlutfallslega miklum styrk Si í jarðvegslausninni í rökum jarðvegi þar sem útskolun er lítil. Tölurnar sem gefa til kynna allófan fela einnig í sér eitt- hvað af ímógólíti, en rann- sóknir Wada o. fl. (1992) sýna að ímógólít finnst í flestum jarðvegssýnanna en minna er af því en allófani. Mest fannst af ímógólíli í sýnum frá Þing- vallasveit. I flestum tilfellum er sæmi- legt samræmi á milli matsins á allófani og ferríhýtrati og kornastærðarmælingarinnar í aftasta dálkinum í 2. töflu. Oxalat- aðferðin mælir ekki allan leirinn sem er í jarðveginum og því ættu tölurnar fyrir heildarmagn leirs að vera nokkru 82
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.