Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2003, Qupperneq 57

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2003, Qupperneq 57
BLEKKINGAR SÓLVEIGAR henni mislíkaði við mig. Hún varð að trúa því að ég væri óskeikul, jafh- vel þótt hún gyldi fyrir með því að afneita eigin skynjun og skrifa á sinn reikning allt sem aflaga fór. A yfirborðinu gerði þetta hana að mis- heppnuðu fómarlambi, en í raun var þetta hennar aðferð við að ná undir- tökunum. Með því að líta á sjálfa sig sem upphaf og endi allra erfiðleika var allt undir henni komið. Þannig leitaðist hún ómeðvitað við að afneita vægi mínu og getu til að hafa áhrif á hana. Fairbaim (1952) skrifar um togstreitu barns sem upplifir móðurina sem slæmt viðfang.3 Vegna þess að bamið er algjörlega upp á hana kom- ið getur það ekki leyft sér að skynja hana sem slæma. Það beitir þeirri ómeðvituðu vöm að fjarlægja slæmu móðurina úr ytri veruleika, þar sem það getur ekki stjórnað henni, og staðsetja hana í innri vemleika sínum. Þar er meiri von til að barnið geti haft á henni einhverja stjóm. Ef innri viðföng bamsins era slæm upplifir það sig sjálft slæmt en með því hreins- ar barnið ytri viðföngin af neikvæðum eiginleikum. Barnið vill frekar vera slæmt sjálft en eiga slæma foreldra. Ef móðirin er með þessu móti skynjuð sem góð getur bamið aíneitað mgfingslegri tvískiptingu hennar (góð og slæm) og sínum eigin tvíbentu tilfinningum til hennar (ást og hatur). Það getur þá elskað móðurina takmarkalaust og reynt að breyta sjálfu sér í þeirri von að það fái hana til að elska sig á móti. Þegar við hittumst fyrst hafði ég sagt Sólveigu að meðferðin gæti að- eins staðið í átján mánuði. Hún sá það ekki sem hindrun þá, eitt og hálft ár í meðferð virtist heil eilífð og hún sagðist jafnvel ekki þurfa á svo löng- um tíma að halda. Það leið hins vegar ekki á löngu uns það rann upp fyr- ir henni að hún yrði kannski ekki tilbúin að hætta að þessum tíma liðn- um. Tímamörkin settu í brennidepil þá staðreynd að ég myndi yfirgefa hana, burtséð frá því hvemig henni myndi líða. Þessi staða færði nær yf- irborðinu þá sannfæringu hennar að hún væri mislukkuð og ylli öllum vonbrigðum. Jafnffamt renndi þetta enn frekari stoðum undir þá trú hennar að ég væri köld og þyldi hana ekki og hún var sannfærð um að ég teldi dagana þangað til ég losnaði við hana. Hún andvarpaði vonleysis- lega og sagði að hún gætd ekki einu sinni verið mér reið fyrir að fara frá henni því ég hefði verið svo sanngjörn. En hún var ósátt við að geta hvorki samið við mig um endinn né orðið vinkona mín. Eg nefndi þann möguleika að hún héldi áfram með öðmm sálgreini en 3 Viðfang (e. object) þýðir manneskja. Innri viðföng eru ímyndir þeirra sem maður hef- ur tengst, einkum í uppvexti. Þar ber móðurina (eða staðgengil hennar) hæst. 55
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.