Gripla - 01.01.1995, Blaðsíða 58

56
GRIPLA
hold som minner om middelalderens sagaprologer. Han hilser kongen,
nevner sin oppdragsgiver, skriver litt om egen utilstrekkelighet, og gjpr
rede for sine kilder og hvordan han har arbeidet. Nár Snorres fortale
sá fplger etter, kan Laurents rett og slett ha fplt det npdvendig á mar-
kere at den tilhprer verket og ikke er hans egen. Dette rimer godt med
máten disse kommentarene er formulert pá. Forfatteropplysningen er
ikke det sentrale i noen av dem, den fplger med som merkelapp for
den teksten som omtales. Snorre nevnes sá selvfplgelig som om det var
alminnelig kjent at han hadde skrevet Heimskringla.
At Snorre ikke er nevnt i prologen, utelukker selvsagt ikke at hans
farskap til sagaen kan ha fremkommet et annet sted i Laurents Hans-
spns tapte hándskrift. Det kunne for eksempel tenkes at Snorre har
vært nevnt ved begynnelsen av teksten, pá samme máte som Bergr
Sokkason er navngitt i opphavet til Bergsbóks tekst (lva), men dette er
en gjetning som det vil være vanskelig á prpve nærmere.
Som flere har pekt pá tidligere (Maurer, Storm), og som senest
Ólafur Halldórsson har vist i detalj, finnes det andre kilder der Snorre
nevnes som krpnikeforfatter, nemlig Orkn0yingenes saga og Den store
sagaen om Olav Tryggvason. Begge disse sagaene var godt kjent av hu-
manistene i Bergen pá Laurents Hansspns tid. Den store sagaen om
Olav Tryggvason stár i Bergsbók, som var i Bergen omtrent fram til
den tid da Laurents begynte sitt oversettelsesarbeid.27 Som nevnt kom
Storm fram til at Laurents Hansspn ikke hadde brukt Bergsbók, men
Odd munks saga om Olav (AM 310 4to),2S og her stár det ingenting om
Snorre. Men Storm viste ogsá at Laurents hadde brukt Orknóyingenes
saga (Jarlesaga).w Her stár det:
Erlingr, son Erlendz iarls, segia sumir menn at felli i pngulseyiar-
sundi, enn Snorri Sturluson segir hann fallit hafa a Ulaztiri með
Magnusi konungi. (Orkn30 107.16-19)
Samme opplysning stár ogsá i den vesle sagaen om Magnús eyjajarl
~1 0stlendingen Peder Hanssdn eide boka da han d0de i 1551. Vi har videre flere
vitnemál om at den siden var pá 0stlandet. Se Asgaut Steinnes 1962, 9-30.
28 Storm 1899, VIII.
29 Samme bok VII.
30 Sigurður Nordal (utg), Orkneyinga saga, Kpbenhavn 1913.