Skagfirðingabók - 01.01.2002, Qupperneq 22

Skagfirðingabók - 01.01.2002, Qupperneq 22
SKAGFIRÐINGABÓK svifa sem að sjálfsögðu kröfðust fjármagns sem á þessum árum lá fráleitt á lausu fyrir meðaljóna þessarar þjóðar, og þó síst úti í hinum dreifðu byggðum sem urðu að treysta á eigið aflafé og þá fyrirgreiðslu úr opinberum sjóðum sem fékkst með íhlutun sveitarstjórna og alþingismanna. Helst voru það samvinnufé- lögin, kaupfélögin, sem höfðu burði til fjármögnunar og komu þar til eigin sjóðir og aðgangur að fjármagni gegnum Samband íslenskra samvinnufélaga, sem eins og kunnugt er var eitt af sterkustu fyrirtækjum þjóðarinnar á þessum árum. Það er því ekki óeðlilegt þótt velt sé upp þeirri spurningu, eftir hvaða leiðum Sigurði tókst að afla sér fjármagns og póli- tískrar fyrirgreiðslu til að tryggja framvindu allra þeirra um- svifa sem hann hafði forgöngu um og stýrði á löngum starfs- ferli og margþættum. Það gerir málið síst einfaldara að flestir þættir þeirrar starfsemi voru í beinni samkeppni við kaupfélag- ið sem var stærsta og voldugasta fyrirtæki héraðsins. Sigurður hafði sótt nám við Bændaskólann á Hólum í skóla- stjóratíð Steingríms Steinþórssonar. Þá hafði Svanhildur systir hans unnið hjá þeim hjónum, Páli Zóphóníassyni og Guðrúnu Hannesdóttur, bæði heima á Hólum og einnig eftir að þau fluttust til Reykjavíkur. Ekki er því ólíklegt, að góð kynni hafi vaxið milli Grafarfjölskyldunnar og þeirra hjóna. Þá er þess að geta, að Helga Baldvinsdóttir, fyrsta kona Sigurðar, var að nokkru fóstruð af þeim hjónum, Hermanni Jónssyni og Elínu Lárusdóttur á Ysta-Mói, en Hermann var náinn samstarfsmað- ur og góðvinur Steingríms um langt árabil, pólitískur samherji og varamaður á Alþingi. Sigurður studdi Framsóknarflokkinn á árum sínum í Skagafirði, en þá var Steingrímur annar af al- þingismönnum héraðsins og sat lengi í ríkisstjórn. Hann hafði því í hendi sér flesta þræði til þeirra banka- og fésýslustofnana sem réðu örlögum atvinnufyrirtækja á landsbyggðinni. Flestir, eða öllu heldur allir þeir sem leitað hefur verið til með heimildir, hafa verið á einu máli um þá ályktun, að Stein- grímur Steinþórsson hafi verið sá bakhjarl sem Sigurði var 20
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228

x

Skagfirðingabók

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skagfirðingabók
https://timarit.is/publication/1154

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.