Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1967, Blaðsíða 85

75
er låréttur ut frå håleggnum. l’essi k-ger5 verbur nefnd k2, og hun
er algengust Valvers Jaått å enda, en kl er einnig notab og auk
Jaess blendingsger5ir.
Vib upphaf næstu sogu, Mirmants sogu, sem hefst å f. 62, er komi8
i sama horf og var fyrir Valvers Jaått um notkun å kl, og situr vib
Ja ab aftur undir f. 120. På fer k2 a8 gera vart vi5 sig å nyjaleik
og er t.d. allalgengt å f. 119r, en Ja 6 er kl og blendingsgerbir algengari
allt aftur å f. 126.
Me8 f. 127 hefst oheilt kver meb niburlagi Mottuls sogu og Klårus
sogu sem nær allt til enda bokarinnar å f. 137. Å Jaessum 11 si&ustu
biobum bokarinnar er k2 einhaft a& Javi er virbist.
2. Hått s, f, er ab vonum algengasta tåknib fyrir s hjå 6A, en
af lågu s-i koma fyrir tvær gerbir, hér nefndar si og s2. si er likt
tolunni 8 og er i meginhluta bokarinnar notab Jaar sem stutt orb
eru bundin, einkum svd/svo og sér. s2, sem er åjaekkt spegilmynd
af tolunni 6, er einkum nota& i upphafi målsgreina i meginhlutanum.
Å f. 127-f. 137 er s2 hins vegar storum algengara en framar i
bokinni og er nu alloft notab Jaar sem si var å5ur haft, t.d. i svajsvo
og s ér, og stundum einnig Jaar sem åbur var notab f, t.d. sem i sta5
fem.
Å f. 56v-f. 61, Valvers Jaætti, kvebur nokkub ab |) es s ari auknu
notkun å s2, en |)6 ekki svo mjog sem å 11 sibustu blobunum.
3. Hjå 6A er æ dregib meb tvennu moti. æl er vinstra megin
rétt ems og tviholfa a og er einhaft ab kalia aftur å f.126. æ2 er
venjulegri æ-gerb, vinstra megin likt og einholfa a, og er langalgengast
å f. 127-f. 137, enda Jaott æl bregbi J>ar fyrir stoku sinnum.
Vegna jaeirra stokkbreytinga sem verba å skriftinni vib kvera-
skiptin f. 126 / f. 127, einkum å æ-gerbinni, kynni ab mega ætla
ab um tvo skrifara væri ab ræba. Svo mun Jao ekki vera, eins og
betur skyrist Jaegar fjallab verbur um æ-gerbir i II. Jaætti.
Af skriftarjaroun i 6 er svo ab råba sem f fyrstu hafi verib ritub
126 fyrstu blob bokarinnar (auk Jaeirra sem glotub eru ur Jaeim
hluta), en Jao skilib eftir rum fyrir Valvers Jaått (f.56v-f.61) og
niburlag Elis sogu og Rosamundu (f. 103rl2-f. 106), sem nånar
verbur vikib ab i III. Jaætti.
Næst hefur Valvers Jaåttur verib ritabur, en hann er framhald
Parcevals sogu, sem stendur næst å undan honum i handritinu.
Skrifari hefur vitab af Valvers Jaætti og viljab hafa hann å sinum