Milli mála - 2023, Qupperneq 27

Milli mála - 2023, Qupperneq 27
MILLI MÁLA Milli mála 15/2/2023 27 orðasamband sem kemur fyrst fyrir í skáldsögunni Don Kíkóta (öðrum hluta frá 1615) eftir Miguel de Cervantes (CVC). Merking þess í flestum tungumálum er að ‚allt lítur eins út í myrkrinu‘ og að ‚ekki sé hægt að greina útlit og galla einhvers í myrkri‘ (ÍNO). Annað orðasamband úr spænskum bókmenntum er að berjast við vindmyllur en því til grundvallar er saga úr Don Kíkóta þar sem segir frá riddaranum sjónumhrygga leggja til atlögu við vindmyllur sem hann hélt vera tröll. Gegen Windmühlen kämpfen er sömu merkingar í þýsku og í íslensku. Á spænsku er sagt luchar contra molinos de viento. Orðasambönd úr Grimmsævintýrum eru t.d. eitthvað er eins og að leita að nál í heystakki sem fengið er úr sögunni um heimska Hans. Í þýsku er sagt die Nadel im Heuhaufen suchen og á spænsku er buscar una aguja en un pajar. Merking orðasambandsins í þessum málum er: ‚leita að einhverju sem er mjög erfitt að finna‘. Sagan er um ungan mann og óttalegan aulaskap hans. Að morgni dags kveður hann móður sína og heldur í heimsókn til kærustunnar. Kærastan gefur honum ýmsar gjafir í þessum heimsóknum. Í fyrstu heimsókninni færir hún honum nál sem hann stingur í heystakk. Þegar móðir hans innir hann eftir heimsókninni segist Hans hafa fengið nál að gjöf og útskýrir jafn- framt hvað hann gerði við hana. Móðir hans bregst ókát við og segir að hann hefði átt að stinga henni í ermi skyrtu sinnar. Næstu gjöf, hníf, stingur hann í ermina og enn bregst móðir hans ókvæða við yfir heimsku sonar síns. Þannig gengur þetta koll af kolli uns Hans að lokum tapar kærustunni. Dobrovol’skij og Piirainen (2018) telja að þetta orðasamband tengist ýmsum frásögnum og sögum sem voru þekktar á fornum tímum og á miðöldum. Orðasambandið vera eins og lifandi lík er á þýsku wie eine lebende Leiche aussehen og á spænsku parecer un muerto viviente og merkir ‚líta illa út‘, ‚vera fölur og fár‘, ‚vera nær dauða en lífi‘ (Piirainen 2016, 628). Ekki er vitað neitt með vissu um uppruna þess en í þýsku kemur það fyrst fyrir í verki Friedrichs Schiller frá 18. öld, Briefe über Don Carlos . Dritter Brief. Svipað orðasamband er í leikriti eftir Leo Tolstoy sem kom út á rússnesku um 1900 og síðar á ensku undir heitinu „The Living Corpse“. Piirainen bendir á að Sófókles noti áþekkt orðasam- band alllöngu áður, eða í harmleiknum Antígónu sem er frá um 441 f.Kr. (Piirainen 2016, 628). Dæmi um orðasambönd úr ýmsum sögum og bókmenntatextum má sjá í Töflu 4. ERLA ERLENDSDÓTTIR OG ODDNÝ G. SVERRISDÓTTIR
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233

x

Milli mála

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Milli mála
https://timarit.is/publication/1074

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.