Fróðskaparrit - 01.01.1953, Side 87

Fróðskaparrit - 01.01.1953, Side 87
Rannsóknir um reyðblóðkxopipanoringina 93 ókjarnaðu reyðblóðkropparnir norast seinri. Til at kanna hetta gjollari er gjórd ein royndarroð við 10 royndum. Vanliga nýtti Ringerlogurin hevur pH o. u. 7.5. Lata vit 6 % av CO^ niðurí, broytist pH og verður o. u. 6.7. Við at hroyta lutfallið ímillum primert og sekundert fosfat varð nú tilgjordur ein Ringerlogur við hesum pH uttan tilforslu av C02. Hesin lógur varð býttur sundur og latin upp í 50 ml hettuglós, sum vóru stoytt heilt full og vóru latin aftur við lívssórum gummihettum. Hitt kjarnaða lagið varð fyrst rórt út í 1 ml. av sveita- vatni, og úr hesum meyki vóru beinan vegin tilgfjórdar tvær meinlíkar tynningar ávikavist við Ringerlógi (pH 7.5) og Ringerlógi (pH 6.7), og útí var latið sveitavatn og Hepsol fort. sum vant. Vit fáa tá sama pct. av kjarnaðum reyðblóð- kroppum og at kalla sama kyknutal í báðum tynningum. Úr- slitini úr einari av hesum royndum eru sett upp á 13. talvu. 13. talva vísir, at tað ikki er kolsýran beinleiðis, men pH-broytingin, sum er elvd av kolsýruni, ið hevur týdn- ing fyri, hvassu skjótt reyðblóðkropparnir gerast. Nógdin av kjarnaðu ireyðblóðkroppunum úr royndini í 13. talvu var 16 °/o. Eftir tí og eftir tólunum á talvuni fáa vit, at í glasi 1 eru alt royndarskeiðið gýðrdir 8.58 ókjarn- aðir reyðblókroppar pr. kjarnaðan. í glósunum 2, 3 og 4 vóru hesi tól: 8.23, 5.40 og 4.92. í glósunum 3 og 4 var so skjótleikin í nóring at kalla tann sami. Hinar royndirnar vístu sama lyndi. Úrslitini úr hesum 10 seinastu royndum tykja at bera at sama borði: At tað ikki er sjálv kolsýran, men vðksturin í súrguni — elvdur av kolsýruni — ið er rætta orsókin til, at ókjarnaðu reyðblóðkropparnir nórast seinri í 6 % C02. Til at fullfíggja úrslitið eru at enda nakrir vertir við fallandi kolsýruinnihaldi — heilt frá 3 % til 20 % — settir at standa tríggjar dagar upp í slag. Hægri C02-trýstið er, meiri tykist blóðgerðin í glar- royndum at verða tarnað. Hesi úrslit í glarroyndum sam- svara ikki tí, sum Jordan og Speidel (1924) halda fram, at
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.