Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1877, Side 8

Skírnir - 01.01.1877, Side 8
8 AUSTRÆNA MÁLIÐ. fyrir sjer, og af þessu öllu saman haft fje sitt og fullsælu. J>eir hafa rutt sjer til bólfestu í enum fögrustu og frjóvsömustu löndum álfu vorrar, en til þess ekkert sjálfir unniS, a8 J>au e8a ábóar þeirra aS framförum til bjeldi sjer á reki annara landa og þjóða í Evrópu. þeir hafa drottnaS yfir löndum, sem voru gró8rarbe8ur andlegs frelsis, vísinda og mennta, en flæmt þaSan á burt allar menntir og sá8 þar niöur fræi þrælkunarandans og allskonar ill- þýSisskapar. í stuttu máli: Tyrkir hafa hrifi8 undir sig hers- hendi óðöl kristinna þjóSa, og eigi a8 eins gert kristna menn a8 undirlægjum sinum, en svo rjettarvana sem þrælar voru í fornöld, e8a svartir menn í suSurlöndum Bandarikjanna (í NorSurameríku) fyrir styrjöldina síSustu. Tyrkir eru farnir a8 apa margt eptir Evrópumönnum, t. d. í klæ8abur8i og híbýlaháttum og þessh., en innri ma8urinn ér sá hinn sami, og því hefir opt. veri8 til þess vitnaS, sem einn frakkneskur ma8ur hefir sagt um þá: „Tyrkir eru farnir a8 bor8a me8 göflum, en þeir eru sömu mannæturnar og þeir hafa veri8“. — því verBur ekki neita8, a8 kristnar þjó8ir hafa í nafni trúar sinnar beitt of ríki og drambi vi3 þá, sem voru anarar tróar — og hjer er enn mikilla ábóta vant — en hvar sem þær hafa fram komi8, þá hafa þær haft me3 sjer ljós beims- menntunarinnar og betri si8i, þar sem Tyrkir hafa ekki haft ann- a3 „fram a8 færa“ til vorrar álfu enn þrælkun og si81eysi. þegar slikt er athugaS, sem hjer a8 framan er á viki3, má menn reka í furðu, a8 Evrópu þjóSir — og þá sjer í lagi stór- veldin — skuli hafa þola8 svo lengi ríki Tyrkja bjer megin- Stólpasunds. þó þa8 liggi hjer til svara, seih flestum er kunn- ugt, um ágreiningar stórveldanna og tortryggni þeirra hvert vi8 annaS, skulum vjer fara um þa8 nokkrum or8um, hverir mein- bugir e&a veilur hafa jafnan sýnt sig á austræna málinu, er til þess skyldi svo teki8, a8 hagir og rjettindi kristinna manna á Balkansskaga kæmust í skaplegar stellingar. þó ýmsir hafi hlut- azt til málanna þar eystra — og vjer látum oss nægja a3 mi8a vi8 þa3, sem fram hefir komiB á þessari öld —, t. d. Rússar, Frakkar og Englendingar í GrikkjastríBinu, Englendingar, Frakk- ar og ítalir me8 Tyrkjum og á móti Rdssum í Krímeyjarstrí8inu, og nú ári& sem lei8 stórveldin öll á fundinum í MiklagarSi, þá
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.