Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 8

Skírnir - 01.01.1877, Qupperneq 8
8 AUSTRÆNA MÁLIÐ. fyrir sjer, og af þessu öllu saman haft fje sitt og fullsælu. J>eir hafa rutt sjer til bólfestu í enum fögrustu og frjóvsömustu löndum álfu vorrar, en til þess ekkert sjálfir unniS, a8 J>au e8a ábóar þeirra aS framförum til bjeldi sjer á reki annara landa og þjóða í Evrópu. þeir hafa drottnaS yfir löndum, sem voru gró8rarbe8ur andlegs frelsis, vísinda og mennta, en flæmt þaSan á burt allar menntir og sá8 þar niöur fræi þrælkunarandans og allskonar ill- þýSisskapar. í stuttu máli: Tyrkir hafa hrifi8 undir sig hers- hendi óðöl kristinna þjóSa, og eigi a8 eins gert kristna menn a8 undirlægjum sinum, en svo rjettarvana sem þrælar voru í fornöld, e8a svartir menn í suSurlöndum Bandarikjanna (í NorSurameríku) fyrir styrjöldina síSustu. Tyrkir eru farnir a8 apa margt eptir Evrópumönnum, t. d. í klæ8abur8i og híbýlaháttum og þessh., en innri ma8urinn ér sá hinn sami, og því hefir opt. veri8 til þess vitnaS, sem einn frakkneskur ma8ur hefir sagt um þá: „Tyrkir eru farnir a8 bor8a me8 göflum, en þeir eru sömu mannæturnar og þeir hafa veri8“. — því verBur ekki neita8, a8 kristnar þjó8ir hafa í nafni trúar sinnar beitt of ríki og drambi vi3 þá, sem voru anarar tróar — og hjer er enn mikilla ábóta vant — en hvar sem þær hafa fram komi8, þá hafa þær haft me3 sjer ljós beims- menntunarinnar og betri si8i, þar sem Tyrkir hafa ekki haft ann- a3 „fram a8 færa“ til vorrar álfu enn þrælkun og si81eysi. þegar slikt er athugaS, sem hjer a8 framan er á viki3, má menn reka í furðu, a8 Evrópu þjóSir — og þá sjer í lagi stór- veldin — skuli hafa þola8 svo lengi ríki Tyrkja bjer megin- Stólpasunds. þó þa8 liggi hjer til svara, seih flestum er kunn- ugt, um ágreiningar stórveldanna og tortryggni þeirra hvert vi8 annaS, skulum vjer fara um þa8 nokkrum or8um, hverir mein- bugir e&a veilur hafa jafnan sýnt sig á austræna málinu, er til þess skyldi svo teki8, a8 hagir og rjettindi kristinna manna á Balkansskaga kæmust í skaplegar stellingar. þó ýmsir hafi hlut- azt til málanna þar eystra — og vjer látum oss nægja a3 mi8a vi8 þa3, sem fram hefir komiB á þessari öld —, t. d. Rússar, Frakkar og Englendingar í GrikkjastríBinu, Englendingar, Frakk- ar og ítalir me8 Tyrkjum og á móti Rdssum í Krímeyjarstrí8inu, og nú ári& sem lei8 stórveldin öll á fundinum í MiklagarSi, þá
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.