Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Ukioqatigiit

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1977, Qupperneq 63

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1977, Qupperneq 63
UM ORÐIÐ VATN (S) KARL 69 vannsakað það. Vitnisburður þessara elztu handrita bendir þannig otvírætt til, að síðari hlutinn sé -karl. Eina undantekningin er uazkall í Flat. I, 359 (frá því um 1387), sbr. bls. 65. Þessi ritháttur sannar ekkert móti öllum hinum, enda alkunnugt, að breytingin rl > dl er tekin að ná allmikilli fótfestu um þessar mundir. Frumgögnin, sem vitnað var til úr IOD, benda einnig til, að upprunaleg mynd sé -karl. 1 öllum dæmunum, sem tekin eru úr frumbréfum þaðan (sbr. bls. 66), eru myndirnar ,vatnkarlar’ (flt.) eða ,vatnkarP (et.). Elzta dæmið er frá 1374 og hið yngsta frá 1408. I yngri frumgögnum, sem vitnað er til eftir D. I., verður annað uppi á teningnum. Þessi gögn eru írá 1431 og síðar. Rithátturinn er -Ical eða -Icall, enda er frum- burðurinn [khadl] þá vafalaust orðinn mj ög tíður, ef ekki svo til ein- i’áður. Niðurstaðan verður þannig sú, að síðari hluti orðsins hafi upprunalega verið -Jcarl einnig í merkingunni ,vatnsílát‘. En fyrri hluti orðsins þarf einnig athugunar við. I öllum þeim handritum, sem vitnað hefir verið til og skrifuð eru frá miðri 14. öld til 1408, er fyrri hluti orðsins vatn- og orðið því í heild vatnkarl, með tveimur undantekningum, þ. e. í AM 62 fol., þar sem orðið er vatnskarl (ritað ,vatzkarl‘, sbr. ÓTM III, bls. 39) og í Flateyjarbók (þar sem ritað er ,uazkall‘, sbr. Flat. I, 359). Það er sennilega ógern- ^ngur að fullyrða, hvort orðið er í fyrstu stofnsamsetning (vatnkarl) eða eignarfallssamsetning (vatnslcarl). En við vitum, að báðar orð- oiyndirnar eru gamlar. I elztu íslenzku handritunum ber meira á stofnsamsetningunni, en eignarfallssamsetningin kemur fyrir. I D. N. kemur eignarfallssamsetningin fyrir (sbr. t.d. D. N. IV, bls. 352). Og' norska mállýzkumyndin vatskall (,vannkar‘) bendir til eignar- fallssamsetningar. Sama máli gegnir um eina færeyska dæmið, sem ég þekki og Ólafur Halldórsson benti mér á: sidan munlaugar ok vaskalar. Dipl. F., bls. 42 (úr bréfi, sem talið er frá 1403, en prentað er eftir vottfestu afriti frá 1407). Lengra, hygg ég, að ekki verði komizt í þessum bollaleggingum. En í þessu sambandi er rétt að ræða örlög myndarinnar vatnkarl. Það er einkennilegt, að þessi orðmynd kemur ekki fyrir í frumritum, sem talin eru yngri en 1408. Orðmyndin er að vísu til í yngri handrit- um, en þessi handrit eru öll talin eiga rætur að rekja til skjala, sem samin hafa verið á 13. og 14. öld. Lítur þannig út fyrir, að orðmynd- ln vatnkarl hverfi úr málinu snemma á 15. öld og varðveitist aðeins hjá skrifurum, sem eru dyggir og trúir handriti sínu, sem þeir skrifa UPP- Verður þannig að ætla, að orðmyndin vatnskarl sé einráð í mál- au frá því snemma á 15. öld.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170

x

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Hins íslenzka fornleifafélags
https://timarit.is/publication/97

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.