Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 110

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 110
17. mynd. Græningi Vireo olivaceus. Ljósm. photo P. Walsh/Rare Bird Photo- graphic Library. Ofangreindir fuglar sáust á tímabilinu 16. september til 20. október. Það kenrur vel heim og saman við komur tegundar- innar til Bretlandseyja, þ.e. í seinnihluta september til miðs október (Lewington o.fl. 1991). Þeir sáust allir við suðurströndina, frá Grindavík og austur til Kvískerja. I október 1985, þegar síðasttaldi fuglinn sást á Kvískerjum, sáust alls 13 græn- ingjar á Bretlandseyjum, eða fleiri en nokkru sinni. A sama tíma sáust tveir í Hollandi og einn í Frakklandi (Lewington o.fl. 1991). Græningi er í 9. sæti á líkindalista Robbins (1980). Þá höfðu reyndar aðeins sést átta græningjar á Bretlandseyjum, svo að þeim hefur fjölgað verulega síðan. Krakaœtt (Icteridae) í krakaætt eru um 90 tegundir frekar stórra spörfugla sem einungis er að ftnna í Ameríku. Ættin er útbreidd allt frá Eldlandi í suðri og norður fyrir norður- heimskautsbaug. Fjölbreytnin er mest í hitabellinu en ýmsar tegundir kraka eru einnig mjög áberandi á gresjum og í votlendi. Fuglarnir hafa flestir svartan grunnlit en eru oft með áberandi rauða, rauðgula, gula eða brúna flekki. Algengt er að svarti liturinn sé gljáandi og endur- varpi öllum regnbogans litum. Oft er einn- ig nokkur litar- og stærðarmunur á kynj- um. I Evrópu hafa sést fjórar legundir af ættinni en þær eru allar mjög sjaldséðar. Tvær þeirra hafa sést á Islandi og er þeirra getið hér að neðan. Hinar eru rís- starli (Dolichonyx oryzivorus) sem hefur sést í nokkrum Evrópulöndum og blásóti (Quiscalus quiscula) sem hefur aðeins sést í Danmörku en óljóst er hvort um villtan fugl eða búrfugl var að ræða (Lewingtono.fi. 1991). Almkraki (Jctents galbula) Almkraki (18. mynd) verpur víða í Bandaríkjunum og sunnanverðu Kanada. A veturna heldur hann sig í sunnanverðum Bandaríkjunum, Mið-Ameríku og nyrst í S-Ameríku. Hann hefur fundist tvisvar á Grænlandi, í september 1936 og 1953 (Salomonsen 1967). Alls hafa sést 16 fugl- ar á Bretlandseyjum (þó enginn á Irlandi). Flestir hafa sést á haustin, á tímabilinu 19. september til 18. október, og nokkrir á vorin, 6.-11. maí (Dymond o.fl. 1989, Lewington o.fl. 1991). Þá hefur álmkraki 104
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.