Menntamál - 01.04.1937, Qupperneq 12

Menntamál - 01.04.1937, Qupperneq 12
6 MENNTAMÁL styðst við óhrekjanlegar staðreyndir: I flestum belrunar- skólum og betrunarstofnunum fyrir vanrækt börn, börn með glæpalineigðir og alls konar ónáttúru, mjög óstýrilát og tornæm börn ■— vandræðabörn í einu orði — er líkam- legi’i hegning örsjaldan beitt og öðrum refsingum jafn- lítið og unnt er. Uppeldi, sem byggt er á gagnkvæmum skilningi, hefir komið í staðinn fyrir uppeldi, sem byggt er á liræðslu og þrælsótta. Ef þessi uppeldisaðferð, sem grundvölluð er á ást og tiltrú, reynist bezt allra við vand- ræðabörn, liversvegna og hví lieldur skyldi hún ekki heppnast vel við venjuleg börn? Þessi staðreynd, að refsingar eru næstum afnumdar í ýmsum uppeldisstofnunum fyrir vandræðabörn, styður ekki jafn mikið og menn myndu ætla þá skoðun, að liægt sé að afnema refsingar barna með öllu. Iiún sannar aðal- Jega yfirburði mannanna, sem starfa við þessar stofnanir, fram yfir venjulega uppalendur. Menn og konur, scm helga sig uppeldi vandræðaharna, hafa, að minni liyggju, yfirleitt miklu sterkari köllun til að gefa sig við uppeldi en venjulegir uppalendur. Af þessu slafar fyrst og fremst hinn góði árangur. Frásögn kunningja míns, sem er menntaskólakennari, styrkti mig meðal annars í þessari skoðun. Hann fór námsferð til Sviss og kynntist þar frk. Descoeudres, sem gefur sig við uppeldi barnræðabarna. Hún er og þekktur barna-sálarfræðingur. Kunningi minn gat ekki nógsamlega dáðst að hinni takmarkalausu fórn- fýsi hennar og umhyggju fyrir þessum vesalingum, og hann sagði mér, að liann fyndi, að sér væri ómögulegt að helga starf sitt vandræða- og glæpabörnum. Samt sem áð- ur er hann ágætismaður, sem er elskaður og virlur af nemendum sínum. Til þess að útrýma refsingum í öllum myndum þarf fyrst og fremst afburða uppalendur, sem standa langt fyr- ir ofan meðallag kennara og foreldra eins og þeir eru í raun og veru. Persónuvald þeirra og mannkostir geta gert
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88

x

Menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Menntamál
https://timarit.is/publication/376

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.