Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1918, Qupperneq 8

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1918, Qupperneq 8
8 En langt er nú samt síðan, að raenn tóku að lesa á svip hvers annars, hverju þeir byggju yíir. Og ekki þykjunist vjer dagsdaglega vera í miklum vandræðum með að sjá, hvort vel eða illa liggi á manni eða jafnvel skepnu. Oss virðast t. d. hrygðar- og h r æðs 1 u-merkin og reiði- og gleði- lætin glögg bæði hjá mönnum og skepnum. Svo virðast lika suraar þessar tilfinningar vera bundnar ákveðnum tilhneig- ingum, og þær segja auðvitað lil sín í háltalagi og framferði manna og dýra. Svo að ekki er það alveg útilokað, að vjer getum lesið tilfinningar manna og dýra út úr þeim. En getum vjer þá svarað þeirri spurningu, sem er enn vandameiri, hverjar sjeu hinar frumlegustu tilfinningar manna og dýra? Ja, jeg ætla nú ekki að taka þann vanda á mig. En jeg ætla að gefa ofurlítið og þá fremur óskemti- legt sýnishorn af því, i hvern vanda menn koniast og liversu fljótt þeir verða ósammála, er þeir fara að reyna að ákveða, hverjar þessar frumleguslu tilfinningar sjeu. Herbert Spencer mun fyrstur manna hafa bent á það í sálarfræði sinni, og þó mjög lauslega, að sumar til- finningar vorar væru eins og bergmál af gömlum eðlishvöt- um.3) En þó var það einkum Darwin, sem í riti sínu um látbrigði geðshræringanna tilfærði mörg dæmi þess, að lát- brigði þessi væru oft ekki annað en leifar af gömlum eðlis- hvötum.1 2) Einnig benti þýskur maður, að nafni G. H. Schneider, í tveim ritum sínum um viljalíf manna og dýra á þetta.3) En enginn þessara höfunda gerði þó ljósa grein fyrir sambandinu milli geðshræringa og eðlishvata. Einna næst því kemst Will. James í sálarfræði sinni, þar sem hann segir: y>Every object thai excites an instinct excites an emolion as well . . . The class of emotional, is . . . lar- ger than that of instinctive, impulses, commonly so called. Its stimuli are more numerous, and its expressions are more internal and delicate, and often less practical. The physiological plan and essence of the two classes of im- pulse, however, is the same.«4) Nær þessu komst hann ekki nje neinn annar, sem um það hefir ritað áður. 1) II. Spencer: Principles of Ps)'chology, 3rd Ed., § 213. 2) Ch. Darwin: Expression of the Emotions. 3) G. II. Schneider: Der thierische Wille, 1880 og Der menschliche Wille, 1882. 4) W. James: Principles of Psy.chologj7, II, cliap. XXV, p. 442.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.