Helgafell - 01.04.1944, Síða 27

TINGVELLIR
9
Men dér en mann kunde hugge sin isbrodd i skrenten av j0klen,
og dér han klarte á drive sin hest i den flommende elven,
kunde den ensomme bringe med seg en verden, i ordet,
Hápl0st var ikke livet, nár tanke og dád kunne huskes:
Flere var de pá vidden, nár fortidens d0de var hos dem.
Alltid var f0lelsens velde, til godt eller ondt, det de s0kte.
Vennskap mintes de: barn som i sommerlys lekte i fjæren,
og blodige verget hverandre som fostbr0dre fjernt fra sitt hjemland.
Kjærlighet: mannen og kvinnen, som ga til hverandre sin ungdom,
og sammen gikk, som et kjærtegn, i hvitháret troskap i d0den.
Men ogsá det splittedes styrke tok de imot som en rikdom:
sinn som aldri fant hvile, i dragsug av utferd og hjemvé,
hjerter som skulle vært sammen, men alltid ble uforsonte,
i brennende attrá og avmakt, som kalde og kokende kilder;
den vraketes hat og villskap som bare ble slukket i hevnen,
og siden: et skyggestilt samliv med ham som hun elsket og drepte.
Kanskje árhundreder efter satt de i fjellgárdens 0de,
og lyttet stoltere over at menneskets liv var sá selsomt,
og de var ogsá en del av et uutgrundelig m0nster.
Selve den frostbitte 0yen med fjorder og daler og j0kler
fikk som en ándende nærhet av navner fra kvad og fra saga.
Likesom lyset fra havet str0k inn for á omforme steinen,
kom ordet fra menneskets indre. Et fedreland skaptes av landet.
Her, midt i hjertet av Island, pá Tingvellirs hellige slette,
har folket bygget en gravplass, hvor deres st0rste skal hvile:
de som har efterlatt ordet klarest og sterkest og skj0nnest.
Den förste av dem er lagt her under det frodige gr0nnsvær.
Nedenfor gravcirklen lyser en stripe av finknuste havskjell.
Men gjennom gresset er skáret et korstegn av sortnende lava.
Natten falt pá. Over vidden stod nordlysets flakkende bue,
fra fjell til fjell mellom stjerner, med is-skjær fra h0sten i himlen.
Det gikk en flokk unge piker i gruskorset oppe pá graven.
Kanhende var det de samme som stod pá en solforblást brygge,
imorges, hundreder av dem, og slet med den blodete fisken,
med gummist0vler til livet og glorete skaut over hodet,