Helgafell - 01.04.1944, Síða 30

12
HELGAFELL
i sinn hvis vesen var klarhet, i sinn som ble hete ved urett.
De som har kjent og forstátt dem, moren og hustruen, lærte
ikke om styrke og storhet f0rst i en d0dslistes smerte.
Vi andre hadde sá meget annet á se, enn det gode.
Men alltid var de omkring oss, med rolige ukjente krefter.
Det var det krenkete i dem som hvilel0st drev dem til kampen,
Krigen skapte dem ikke; de skal ikke stanse ved krigen.
I sine levende br0dre skal de som er falt, skape freden.
De som stod sterke mot volden, de hardfyfre, byggaker-stride,
tror sig istand til á tále den solvarme blesten av frihet.
De har en styrke á dele, de har en godhet á gi oss,
bare vi fatter vár hverdag med seende, elskende 0yne.
Og er ilcke jreden, jrende, en tid da jolket kan prflves?
Da har vi lov á liuske: at hábl0shet alltid hjalp fienden,
hábl0shet som i sin glanstid maskerte seg ofte som klokskap,
var vittig blant sine venner og utstrálte hygge ved bordet,
av ham er masken blitt flerret, og bak var en sviker mot livet.
Besnærcnde matematisk var det ham kjært á bevise
i nederlagsm0rke dager hvor seiren for oss var umulig.
Ná glir han, lydl0st, tilbake, med sekkestri viklet om áren.
Se, hvor det blinker av morild i hjemlandets h0stlige fjorder!
Nár vi skal pr0ve á bygge en fremtid med rettferd for alle,
da vil han være tilstcde, og hvad blir dennegang masken?
Men de som ventet i dekning og lyttet til fottrin i trappen,
og de som stirret mot ubát mens skibene brant over havet,
kan vel. med skjerpete sanser, fá funnet hans stripete hjerte.
Og hvad er han mot de tusen, hvis eneste liv har vært hábet?
Nordahl Grieg.