Gripla - 01.01.1995, Síða 51

„SNORRE STURLES0NS FORTALE PAA SIN CHR0NICKE'* 49
Laurents har sl0yfet slutten pá prologen i oversettelsen. Han gjpr
imidlertid leseren oppmerksom pá at han ikke har tatt med alt:
Thet som efter fylgir in prohemio er intthet annet æn Aara tall
huilket man fynnir i sellffue kronicke om huer kong ifra Sanct
Oluff oc tilforenn etc. (LH 7)
Kommentaren er litt forvirrende. Teksten som her er utelatt, slik den
stár \FogJ. inneholder opplysninger om Isleivs og Halls levetid, om
hvordan Are gjennom Teit fikk del i deres kunnskaper, og at Are ogsá
hadde lært mye av Turid, Snorre godes datter. Dette passer dárlig med
den innholdsbeskrivelsen Laurents angir. Sverrir Tómasson antyder
den tolkning at prologen i Laurents’ forelegg kan ha inneholdt mer
enn det som stár i F og J.'1 Laurents’ oversettelse er imidlertid mange
steder svært unpyaktig, og det er tydelig at oversetteren ofte har hatt
problemer med á forstá teksten. Den utelatte delen av prologen inne-
holder flere kronologiske opplysninger, en gang satt i relasjon til Olav
den hellige, en gang til Olav Tryggvason. Olav den hellige ble dessuten
nevnt i den siste setningen f0r denne kommentaren. Trolig skyldes det
dárlige samsvaret mellom Laurents Hanss0ns innholdsangivelse og det
kjente innholdet i Heimskringla-prologen bare Laurents’ unpyaktig-
het, slik at teksten han sikter til i kommentaren ikke er noen annen
enn den vi kjenner fra F og J.
Krítikk av Gustav Storm og Finnur Jónsson
Ogsá Jakob Benediktsson har tatt opp spprsmálet om hvor Snorre er
nevnt som Heimskringlas forfatter. Med tekstkritisk argumentasjon vi-
ser han at Laurents’ andre hándskrift neppe kan ha vært Kringla,18 og
dette resultatet passer med at vi ellers ikke har noe som vitner om at
Kringla har inneholdt prologen. Prologen manglet i alle fall kort etter
at hándskriftet var kommet til Universitetsbiblioteket i Kpbenhavn
tidlig pá 1600-tallet. Ole Worm brukte Kringla til komplettering av Pe-
der Clausspns oversettelse som han utgav i 1633. Om Kringla hadde
inneholdt prologen, ville han neppe ha brukt den ufullstendige versjo-
nen fra Laurents Hansspn.
17 Sverrir Tómasson 1988, 382.
,X Jakob Benediktsson 1955, 123 - 124.