Gripla - 01.01.1995, Page 52

50
GRIPLA
Det at Peder Clauss0n og Laurents Hanss0n begge hadde opplys-
ninger om at Snorre hadde skrevet Heimskringla, forklarer ogsá Jakob
Benediktsson ved at de to brukte samme forelegg, et tapt Heims-
/cr/ng/fl-hándskrift der Snorre var nevnt som forfatter.19 Dette er en
fornuftig antakelse fordi den er pkonomisk, og det er vanskelig á mot-
bevise den, men de tekstlige argumentene er noksá svake. Bortsett fra
prologen har Laurents Hansspn hentet sá lite fra det andre hándskrif-
tet at det er vanskelig á trekke sikre slutninger av en tekstkritisk sam-
menlikning. Jakob Benediktsson trekker fram to eksempler for á vise
samhprighet mellom LH og PCI:
1) Aarstad hoess berghen. Fittie paa stordeland. Aualdzness i
karmswnd. Vdsteenn i ryefylcke som siden war closter. Sem i Nor-
hordalandh. (LH 75.2-3)
paa Alreckstad, Sæm eller Fidie, eller i Ryefylket, paa Vdstein, el-
ler Augvaldsnæs paa Karmen. (PCl 61.21-22)
á AlreksstQÖum eða Sæheimi, á Fitjum, eða á Útsteini, ok í KQrmt á
Qgvaldznesi. (HkrFJ I 155.5-7)
2) pa Dingeness ther mpdis sogn och hordalandt (LH 118, note 3)
paa Dyngenas (sic), der som Sogn oc Hordeland m0dis (PCl
109.25-26)
Þetta var á Þinganesi, þar er mœtisk Sogn ok HQrðaland (HkrFJ I
287.1-2)
For eða á (Hkr) i eks 1) har Jöfraskinna ok a rogalandi at, og dette pas-
ser med LH og PCls i Ryefylket/ryefylcke. LH/PCls Dinganes for
Þinganes i 2) passer med fragmentet AM 325 VIII1 4to, som tilhprer
samme klasse som J. J har Digranes.
Jeg má gi Jakob Benediktsson rett i at hans eksempler pá lesemáter
fra LH viser bedre samsvar med PCl og med y-hándskriftene enn med
Kringla, men vil samtidig bemerke at samsvaret mellom LH og PCl
heller ikke er sá klart at det gir grunnlag for á slutte at de har hatt
samme forelegg.
19
Samme sted, 124,127.