Gripla - 01.01.1995, Side 56

54
GRIPLA
holdet i skaldestrofen. Dessuten stár det i StOT og PCl at strofen var
avholdt blant kong Haralds menn. I Bergsbók stár Hakonar for Har-
alldz.
Disse tre eksemplene tyder pá at teksten i Peder Clausspns forelegg
for Hkr I har vært nært beslektet med den Heimskringla-teksten som
ligger til grunn for StOT. Det er vanskelig á avgjpre om det ukjente fo-
relegget til Laurents Hansspn har tilhprt x- eller y-klassen. At det ikke
lar seg pávise flere avvik fra F i Laurents Hansspns tekst, kan tyde pá
at hándskriftet ikke har skilt seg vesentlig fra F, men som Jakob Bene-
diktsson har pápekt, kan de fá avvikene som er, peke i retning av y-
klassen. Laurents Hansspns tekst viser imidlertid ingen avvik fra F
som knytter an til StOT, slik vi mátte ha forventet dersom forelegget
hadde vært det samme som Peder Clausspns. Nár det gjelder prologen,
har vi ikke Peders tekst til sammenlikning.23Det argumentet for felles
forelegg som da stár igjen, er de to oversetternes kjennskap til Snorre.
Kilden til forfatteropplysningen
Vi kan ikke ta det for gitt at opplysningen om Snorre har kommet fra
prologen i Laurents Hansspns ukjente hándskrift. Snorre nevnes ikke i
selve teksten i oversettelsen, men i en introduksjonskommentar som
stár etter fprste del av Heimskringla-prologen og i en sluttkommentar.
Utover det faktum at to oversettere i det 16. árhundre kjenner for-
fatteren, og at opplysningen stár i tilknytning til prologen hos den ene
av dem, er det vanskelig á finne hoidepunkter for at opplysningen vir-
kelig er hentet fra prologen i et Heimskringla-hándskrift.
Sverrir Tómasson har i sin doktoravhandling forspkt á argumentere
for at forfatteropplysningen er hentet fra en Heimskringla-prolog. Her
omtaler han ogsá spesielt prologen, slik den stár i Laurents Hansspns
oversettelse.24 Sverrir Tómasson merker seg sluttkommentaren „Her
23
Jakob Benediktsson tenkte seg da han skrev artikkelen i 1955 at Worm tildels
hadde stdttet seg til Peder Clauss0ns prolog i utgaven (1633). Jonna Louis-Jensen viste
senere at dette ikke var riktig (Louis-Jensen 1977, 50, note 26). Da Jakob Benediktssons
artikkel ble trykt pá ny i festskriftet Lœrdómslistir (1987), skrev han en kort sluttkom-
mentar (s 86), der han vedgikk at Louis-Jensen hadde rett i sin anmerkning. Han tenker
seg likevel at Peders oversettelse har inneholdt en prolog, men at denne var tapt i
Worms hándskrift.
"4 Sverrir Tómasson 1988, 382-83.