Gripla - 01.01.1995, Qupperneq 57

„SNORRE STURLES0NS FORTALE PAA SIN CHR0NICKE“ 55
Enndis fortalenn Snorris Sturlesenn vdi konninge Boghen“. Plasserin-
gen av kommentaren mener han tyder pá at prologen i forelegget har
endt med en hilsen. Utfra sitt kjennskap til aiminnelig struktur i pro-
loger tenker han seg sá videre at denne prologen har begynt med en
tiltaleformel der forfatterens navn har vært nevnt. Sverrir har hatt en
spesiell type prologer i tankene, epistula (bréfsformálar, „diplompro-
loger“). Disse har hilsningsformler i begynnelsen og enden, slik vi
kjenner det fra diplomer. Epistula er vanlige i latinske skrifter, men fo-
rekommer sjelden i norrpne.25
Vi har ikke mange eksempler pá at forfatteren blir presentert i pro-
loger til norrpne tekster, og etter mitt syn gis det andre forklaringer
báde pá forfatterangivelsen og pá plasseringen som er mer nærliggen-
de. Begge kommentarene i prologen der Snorre nevnes, er plassert et-
ter et avsluttet tekstavsnitt og nederst pá en side. I den fprste kom-
mentaren stár det hva som fplger i neste tekstavsnitt, i den siste at pro-
logen er slutt. Laurents har skrevet tilsvarende kommentarer flere
steder i oversettelsen: „Her begynnis nu then rette norske kronicke aff
the welldigeste koninger oc ffprst aff haldenn Sworte“(LH 42), „Nu
fylger strax effter Haraldz haarfager Saughe. x aar gamell war harald
tha hannssz fader bleff“ (LH 47), „Finis Haraldz Harfagers kronicke“
(LH 79) osv, uten at tilsvarende tekst finnes i F eller andre kjente
hándskrifter. De er plassert pá samme máte som kommentarene i pro-
logen, til slutt i et kapittel og nederst pá siden. Det er altsá ganske
tydelig at anmerkningene om Snorre er formulert av Laurents Hans-
spn selv, uavhengig av forelegget. Da Worm brukte Laurents Hansspns
prolog i sin utgave av Norske Kongers Chronica, gjorde han betydelige
spráklige forbedringer og slpyfet avsnittet om Are. Opplysningen om
Snorre flyttet han fram i overskriften. Dette siste tyder pá at ogsá han
oppfattet den som Laurents Hansspns kommentar og ikke som en del
av foreleggets tekst. Notisene sier oss altsá at Laurents har hatt opp-
lysninger om at Snorre har skrevet Heimskringla, men ikke hvor han
har hentet dem fra.
Foran Heimskringlas prolog har Laurents Hansspn skrevet sin egen.
Dette er ikke uvanlig, et annet eksempel finner vi i Bergr Sokkasons
Nikolaus saga.26 Laurents’ egen prolog har ogsá en struktur og et inn-
25 Samme bok, 63, 65.
26 Se Unger 1877, 49-50 og Sverrir Tómasson 1988, 346-347.