Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.1994, Qupperneq 24

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.1994, Qupperneq 24
Alfrún Gunnlaugsdóttir „Láttu honum verða það dýrt hvemig hann vanrækti okkur, sonur minn“ (bls. 5). Vanræksla Pedro var í því fólgin að hann bað aldrei konu sína um að snúa aftur, eftir að hann hafði hvatt hana til að fara og heimsækja systur sína í Colima. Hann var líka búinn að hafa það gott af henni sem hann vildi, tældi hana til að giftast sér til að þurfa ekki að borga henni skuldir, og fékk í kaupbæti landareign hennar. Juan Preciado ætlaði sér ekki að efna loforðið við móðurina, en drífur sig svo af stað „þegar draumamir vöknuðu innra með mér“ (hls. 5), enda hafði móðirin lýst fyrir honum Comala sem unaðsreit: Fagurt útsýni opnast yfir græna sléttu, sem er örlítið gulnuð af þroskuðum maís. (bls. 6) Þarna rekstu á unaðsreitinn minn [. . .] Þorpið mitt gnæfir yfir sléttuna. Fullt af trjám og laufi. (bls. 59) Þessar lýsingar og fleiri af sama toga stangast illilega á við þann stað sem Juan Preciado kemur til. Hann hittir á leið sinni mann að nafni Abundio sem kveðst einnig vera sonur Pedro Páramo, en Pedro sé fyrir löngu dáinn. Aður en þeir skiljast ráðleggur hann Juan að leita fyrir sér um gistingu í Comala hjá konu einni, Eduviges Dyada. Kynleg auðn ríkir kringum Comala og enn kynlegri er þögnin í þorpinu sjálfu. Samt finnst Juan sem hann heyri raddir, að vísu aðeins innra með sér. Honum tekst að hafa uppi á Eduviges Dyada, en ýmislegt af því sem hún segir fær hann til að halda að hún sé ekki með öllum mjalla. Meðal annars fræðir hún hann á því að Abundio hafi verið vita heymarlaus og auk þess sé hann dáinn. Síðar hittir Juan aðra konu, Damiana, sem talar um Eduviges á þann hátt að ætla má að hún sé einnig í tölu dauðra: „Vesalings Eduviges. Hún hlýtur að eigra um enn í sinni kvöl“ (bls. 34). Síðar kemur í ljós að Eduviges hafði svipt sig lífi, og systir hennar María reynt að fá séra Rentería til að syngja yfir henni sálumessu, en hann neitað þar sem peningar lágu ekki á lausu. Juan Preciado líður æ verr vegna raddanna eða muldursins sem hann heyrir og auk heldm' finnst honum loftið vera kæfandi. Að lokum er honum boðið inn í hús þar sem hann hittir fyrir tvær mannverur. Eitt af því fyrsta sem hann spyr er hvort þær séu ekki dauðar. I ljós kemur að um er að ræða systkin sem lifa í blóðskömm. Bróðirinn heitir Donis en systirin er nafnlaus. Hún upplýsir Juan mn að hún lifi í synd og hið sama gildi um aðra í þorpinu: „Enginn okkar sem enn lifum fmnur náð fyrir aughti guðs“ (bls. 52). Þó er vandséð að hún viti nokkuð um aðra þar sem hún kveðst aldrei fara úr húsi. Juan Preciado leggst við hhðina á henni: „Líkami konunnar var gerður úr mold, moldarskorpu sem molnaði“ (hls. 58). Samt er konan furðanlega lifandi, að minnsta kosti sefur hún og það korrar í henni. Juan heldm- að hann sé að kafna, æðir burt og kemst út á torg. Þar 22
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292
Qupperneq 293
Qupperneq 294
Qupperneq 295
Qupperneq 296
Qupperneq 297
Qupperneq 298
Qupperneq 299
Qupperneq 300

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.