Studia Islandica - 01.06.1975, Page 37
35
því að dvergi í huga þulusmiðsins (sbr. nafnið Alvíss í
Alvíssmálum og RáSsviSr í Völuspá).
,3. Nafn hanans er „Viðofnir“ í handritum Fjölsvinns-
mála, og er óvíst, hvort það er rétt, en sé það rangt, er vafa-
samt, hvemig eigi að leiðrétta það. Hér er fylgt leiðrétt-
ingu Finns Jónssonar, sbr. amarheitið „gallópnir“. „Við-
ofnir“ kemur tvívegis fyrir í B-þulum Snorra-Eddu, og
gæti það mætavel verið fengið frá Fjölsvinnsmálum.
4. Þá skal líta aftur á nöfn þau, sem meyjar Menglaðar
bera. Eins og fyrr var sagt, munu heitin Hlíf og Hlífþursa
sótt í Vafþrúðnismál, ágæt nöfn, þegar búið er að breyta
Hlífþursa í Hlífþrasa. 1 3. línu er náfnið ÞjóSvarta, mjög
þesslegt, að afbökun sé; Sophusi Bugge kom til hugar, að
upphaflegt heiti hennar hafi verið ÞjöSvakra. Hliðstæða
þessara nafna em ámöfn í Grimnismálum:
Vína heitir ein,
önnur Vegsvinn,
þriðja Þjóðnuma.
Þá er BlíS og BliSr, óefað villa annaðhvort. Björt er ekki
kunnugt ásynjuheiti, en kaxm að vera dregið af lýsingar-
orðinu sólbjört, sem stundum er haft um konur, þar á með-
al um Menglöðu sjálfa (Fj. 42). Aftur á móti er FríSr vel
kunnur stofn í kvenkenningum, þar á meðal í gömlum
kveðskap og með það farið svo sem það væri nafn á lítt
kunrni ásynju. Eir er alþekkt gyðjunafn, en AurböSa er
tröllkonuheiti, og hafa menn stungið upp á leiðréttingunni
örboSa (sbr. örbjöSr). Eins og sjá má, er hér ekki að ræða
um hinar frægari ásynjur, og sumar em jafnvel óvissar
(FríSr), aðrar hafa hugtaksmerkingu og tíðkast lítt eða
ekki utan Fjölsvinnsmála.
5. I 33. v. spyr Svipdagur:
„hverr þat gerði,
er ek fyr garð sák
innan, ásmaga.“