Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1967, Side 78

68
uar hardla giarn at sia hum. heoooooooo mal at hafa. Ok iyrir
\>ui sen|19de hann menn eptir honum ok bad at h«wn
skylide eigi jon oerooooooofut legf/iazt. Enw er hinre h(elgi)
E(gidius) | 20 heyrde \>at \r<& giorde hann svo sem hamn var
bedin« . iyrir \mi at hamn hugdizt at hamn mvnåe hialp[a] honum j |
21 nauckvrvm hlutura. Enm suo sem hamn h[af<Zi] sagt fra bodordvm
sinum eptfr Jmi sem hamn uill[de at] | 22 uære. ok tekit Jsæ, hluti
er hamn uillde hafa med sier. J)åa for hamn til komgs ok gisti hamn
ééb bæ ])[e*m er] | 23 het Aureliana. ok suo sem hamn geck jnm j kfrkiv.
Jjæ, er vigd var hinum h(elga) Ambrosi at bidia iyrir sier [])a] |
24 tok diofullinm æpa j manne einum o dum ogurligum Rauddvm
ok meehi suo. odazt ]>u oooir heooooo | 23 Eg(idi) vesall em eg
Jainmar kuomu. iyrir \mi at eg jioli pislir suo mi&lar. sem æt mille
lifs mins er | 28 ok Eett vise minmar ok at ferdar. ok nu gior ]>u
suo uel at ]>u minka bæn ir \nnar ok væg mier nu | 27 suo miog
nisi Carolus Martellus«), men synes af andre at være blevet identificeret med
Karl den store. Efter et indholdsreferat af Egidiuslegenden, som Arne Magnusson
har foretaget, sandsynligvis under sit Tysklandsophold 1694—96, bemærker han
(AM 909 D, 4°, bl. 215v): »NB. Carolum Magnum hunc Regem fuisse, illiusqve
tempore floruisse Egidium vult Sifridus Misnensis.« (findes ikke i de uddrag af
dennes to værker, Historia Universalis og Compendium Historiarum, som er trykt
i Georgii Fabricii Chemnicensis Rerum Misnicarum Libri VII, Lipsiæ u. å., p. 273-
340, og i Monumenta Germ. Hist. Scriptorum, XXV, p. 679-718, men Arne Mag-
nusson har nok brugt selve det ene af de to hovedhåndskrifter, som findes netop i
Leipzig (se Mon. Germ. Hist. p. 679-81), hvor han var den meste tid under sit
Tysklandsophold).
18 he[lga Egidium og hans]?
19 psa [f]er[d undir ho]fut.
23 Ambrosi, sic, fejl for krossi?, cf. sanetæ Crueis i den lat. text.
24 [bæn]ir h[eilags] ?, texten synes at være forvansket.
26 minnar, sic, fejl for pinnar, cf. tua justitia i den lat. text.
Qui nimis eum videre, atque illius eolloquio relevari cupiens, misit ei legatos,
mandans & flagitans, ut se visitare non dedignaretur. Quibus aceeptis Vir
Domini, in aliquo se illi profore credens, commodum duxit eum, sicut
mandans & flagitans precabatur, visere. Dispositis itaque fratribus, atque
in itinere sumptis necessariis, pergens ad regem, Aurelianis hospitatus est.
Dum igitur in basilicam sanetæ Crueis causå orationis intraret, ccepit
in angulo templi nequam spiritus per energumenum quemdam voce terribili
clamare: Heu! heu! Ægidi, quanta per te tolero tormenta! quåmque tua
justitia meis est contraria legibus! Parce parumper, inquam, orationibus,