Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1967, Síða 233

207
qvod insigne est et oppido rarum, Te certiorem faciet. Rescribas
de hoc qvamprimum possis, vehementer rogo, verum sine ullis
Tuis in literas et tabellarium publ(icum) impensis, qvas dum ipse
faciam, eo rectius citiusqve mihi tradentur«. Anmodningen gentages
7. dec., og det oplyses nu at den pågældende er Arne Magnusson,
som sætter den islandske oversættelse af Galterus meget højt og
har tænkt sig at udgive den: »Velis etiam, si satis otii Tibi fuerit,
simul indicare, an spes aliqva esse possit ullo pretio adipiscendi
alterum illud exemplar Gvaltheri Alexandreidos MS. ex Bibliotheca
Gudiana, de qvo in ultimis meis Te compellare sustinui, rogatu
Clariss(imi) Arnæ Magnæi, Secretarii et Antiqvarii Regii, nec non
Profess(oris) P(ublici) qvi cum piures hujus Auctoris Codices jam-
pridem contulit, in usum editionis, qvam parat, versionis Gval-
therianæ Islandicæ, qvam pro incomparabili feré et lingvæ veteris
Septentrionalis genuino custode atqve archetypo venditat«. Fabri-
cius svarer »vi. Id. Febr.« 1710, at det er lykkedes ham at få fat i
håndskriftet, som er skrevet på pergament med glosser mellem lin-
jerne, og udbeder sig nærmere instruktioner hvordan det ønskes
sendt til København: »in causa fuisse scies spem conseqvendi alte-
rius Msti Gvalteri, qvæ jam est impleta, sic ut primo qvovis tem-
pore mitti ad te possit, modo constet mihi qvo tutissimo modo
perferri illum ad te posse existimes. Est autem codex non plane
contemnendus in membrana, et glossis interlinearibus pro captu
illius ætatis instructus«. I sit svar af 25. febr. giver Gram anvisning
om forsendelsen og spørger samtidig om prisen; han venter at A.M.
vil takke Fabricius udførligere hvis han kommer tilbage fra Island
næste sommer: »MStum Codicem Gvaltheri, qvem dexterrima et
benevola Tua opera é Gudianis comparatum indicasti, ut desideriis
satisfieret Nobilissimi nostri Amæ Magnæi, des, qvæso, qvampri-
mum perferendum nuncio vel vectori publico, qvi ex vestra urbe
Havniam qvavis hebdomade curru proficiscitur, (vocamus d. fah-
rende Post,) cui impensas et vecturam solvere ex mandato Dni
Magnæi ego teneor. Hic autem, si ex Islandia seqvente æstate, ut
credimus, reversus fuerit, gratias ipse prolixiores åget, nec aliqvid
in se desiderari patietur, qvin gratum futurum sit Tibi, hac in parte
operam ipsi locasse. Simul autem, rogo, indicare velis, qvanti con-
stiterit Tibi liber ille, qvantosqve sumtus impenderis illi ad Te, ex
Holsatia credo, perferendo, et fidem hisce do, me primo qvoqve