Fróðskaparrit - 01.01.1994, Blaðsíða 25
Om kvædi-diktingen pá Færøyene
i det 19. árhundre
37
Noen resepsjonsforhold
Kurt Schier
Den danske prest og botaniker Hans Chris-
tian Lyngbyes oppskriftsamlinger av kvæði
fra Færøyene som kom ut i 1822, spesielt
nedtegnelsen av Sjúrðar kvæði, øvede
overordentlig stor innflytelse pá innsam-
lingsarbeidet pá Færøyene, og ogsá nydik-
tingen av kvæði ble inspirert og stimulert av
den.
Men den spesielle betydning boka skulle
fá, kom ikke bare av at Sjúrðar kvæði og en
rekke andre ballader her ble utgitt for første
gang og ble gjort tilgjengelige for en større
leserkrets gjennom en dansk oversettelse
av Lyngbye. Mye viktigere var det sikkert
at den den gang ledende og høyt ansette
oldtidsforsker, professor og senere biskop
Peter Erasmus Miiller, overhodet ble opp-
merksom pá betydningen av sangtradisjo-
nen pá Færøyene. Dette var ganske sikkert
et spesielt lykketreff for utviklingen av den
færøyske balladetradisjonen. Her var et bit-
telite folk med knapt mer enn 6000 innbyg-
gere, som med forbausende utholdenhet og
standhaftighet i árhundrer hadde holdt liv i
sitt eget sprák i opposisjon til den over-
mektige dansken, og som med kvæði i til-
legg hadde bevart en senmiddelaldersk
diktsjanger mye bedre og mer levende enn
noe annet sted i Norden. Men pá slutten av
det attende árhundre og i de første tiárene
av det nittende var det mange, ogsá velme-
nende mennesker pá Færøyene, som mente
at den gamle færøyske visekulturen og det
gamle færøyske spráket i det hele tatt hadde
nádd sitt sluttpunkt. Jeg har annetsteds
skrevet mer utførlig om dette spørsmálet
(Schier, 1990) og prøvd á vise at det pá
denne tiden, og spesielt pá grunn av virk-
somheten til Peter Erasmus Miiller, kom en
impuls til videre innsamling av kvæði\ kan-
skje var dette til og med ett av de avgjø-
rende skritt i retning av at det etter hvert ble
dannet en færøysk nasjonalbevissthet, og
litt senere til at Hammershaimb utviklet et
færøysk skriftsprák.
Jeg vil gjeme til á begynne med kort fá
gjenta noen av disse tankene, for sá ved
hjelp av eksempler á beskjeftige meg med
Fróðskaparrit 42. bók. 1994: 37-51