Fróðskaparrit - 01.01.1994, Side 33

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Side 33
OM ÁVÆÐ/-DIKTINGEN PÁ FÆRØERNE 1 DET 19. ÁRHUNDRE 45 som sikkert at disse sangene ikke kunne blitt diktet pá Færøyene i nyere tid fordi man ikke lenger kjente kildene som má ha ligget til grunn for dem der. Han mener det imidlertid ogsá er umulig at alle sangene stammer fra et islandsk pergamenthánd- skrift, som det er en utbredt færøysk tradis- jon á berette om. Likeledes utelukker han en tekstovertakelse av danske ballader, for i Danmark har man bare bevart en liten del av det man finner i de færøyske kvæði. Heller ikke byr det pá noen forklaring at de færøyske sangene skulle ha tatt innholdet sitt fra tyske kilder: Mange sanger har slektskap med tyske tekster, men i det hele er forskjellene for store og overensstem- melsene med gammelnordiske kilder for páfallende til at en kan se pá sangene som oversettelser fra tysk. Han tror riktignok han kan kjenne igjen et visst slektskap med de islandske rímur (en oppfatning som i dag neppe lenger kan opprettholdes pá grunn av de betydelige formelle og inn- holdsmessige forskjeller mellom rímur og færøyske ballader), men Miiller tenker heller ikke pá en sen direkte overtakelse av rímur. (Miiller i Lyngbye, 1922: 35-40). I noen sanger regner han likevel med is- landsk opprinnelse, slik er det kanskje med balladene som har sitt stoff fra oversatte riddarasogur. Likevel blir det i følge Miiller igjen noen sanger som ikke kan ha overtatt sitt stoff umiddelbart fra Island: “Til denne Klasse kunne vi uden Tvivl ogsaa henregne Qvæderne om Sigurd og lignende Sagn, hvilke Færøerne ældste Be- boere maatte, ligesaavel som Islands, have bragt med sig, fordi de angik Nordens æld- ste Minder. Men jo dybere slige Sagn vare rodfæstede, desto beredvilligere kunde man blive til at fuldstændiggjøre Sagnkred- sen, ved at optage det, som de senere ro- mantiske Behandlinger havde føiet til den”. (Miiller i Lyngbye, 1922: 41) Dermed ble ná noen av de færøyske bal- ladene, og framfor alt Sjúrðarkvæði, stilt opp som en verdifull, delvis uavhengig kilde ved siden av de store islandske dikt- verkene. Hvor vidt denne oppfatningen er riktig, kan det være delte meninger om; for den vitenskapelige verden i det tidlige 19. árhundre hadde Miillers ord i alle fall vekt, og gjennom ham ble den til ná sá godt som ukjente færøyske tradisjon ført inn i den vitenskapelige diskusjon. Fra ná av finner en mer og mindre utførlige henvisninger til de færøyske Nibelungenballadene i tallrike undersøkelser av dette temaet i Danmark og i utlandet. Det synes klart for meg at denne høye anerkjennelsen som de færøyske kvæði hadde fátt pá grunn av Miiller, pá Færøyene selv skjerpet sansen for betydningen av denne tradisjonen, at en ná verdsatte dem mye høyere enn tidligere. Nedtegnelsen av kvæði, som ná satte inn med intensiv kraft pá Færøyene, er sikkert dels direkte inspirert av Miiller. Han hadde jo selv bedt embetsprost Peder Hentze om sangavskrifter, og Hentze igjen hadde gitt Johannes Klemmensen i oppdrag á sette sammen en slik samling av sanger. Dette trenger ikke á gjentas mer her. Men uten Miillers aktivitet og hans innsats for de færøyske balladene - det kan en gá ut fra - ville sannsynligvis interessen for denne diktingen langtfra blitt sá intensivert som den ble, heller ikke pá Færøyene.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.