Fróðskaparrit - 01.01.1994, Qupperneq 64

76
BALLADEN HOS SIGRID UNDSET
ten av leikarvolden og saa paa...men fik han
det hugskott, saa blev han ubedt med i
leken...og lystet det ham at danse med en
mø, saa vyrdet han hverken hendes brødre
eller frænder, men danset og gik og sat to-
ene med piken” (Korset: 381f.).
Samla skaper dei forskjellige formene
for tekstlán det vi kan kalle ei balladesk
stemning i Kristin Lavransdatter. Person-
ane vi møter, har alle - meir eller mindre -
eit forhold til viser. Ikkje minst høyrer bal-
ladedans og balladesong med til ungdoms-
kulturen. Vi fár inntrykk av at balladen ut-
gjer ein viktig del av tanke- og kjensleliv -
mentalitet - hos folk flest, den er klangbotn
for erfaringar og opplevingar. Nár det gjeld
nokre viser, spelar dei meir sentrale roller i
Kristin-trilogien og knyter seg til viktige
motiv i verket.
Brurerovet
I det siste kapitlet i Kristin Lavransdatter
fár Kristin besøk i nonneklostret pá Rein av
sonen Skule. Han fortel om broren Gaute
som ná er den mektigaste mannen “i nord-
dalene”. Gaute er gift med Jofrid Helges-
datter - ei jente som han har røva frá slekt
og frendar. “”De kvæder en vise om det, ja
da synger de nu at han tok møen med jem
og med staal og han slos med frændeme
hendes tre dager tilende oppaa heien for-
tel Skule (Korset: 497).
Denne historia om Gaute og Jofrid heng
saman med det større og viktige bmrerovs-
motivet i Kristin Lavransdatter. Plassert
heilt pá slutten av trilogien mndar det mo-
tivet av og knyter trádane til dei andre
brurerova det blir fortalt om. Saman med
det aller første brurerovet som blir omtala -
pá første side i Kransen - dannar det
ramme kring handlinga. Og i og med at vi
fár vite at folk “kvæder en vise” om
brurerovet, blir motivet direkte bunde til
balladen - til den visegmppa som gjerne
blir kalla brurerovsviser.
Gaute Erlendssøns bmrerov er bare eitt
av fleire. Om ikkje Erlend direkte røvar
Kristin i den meining at han dreg bort med
henne, syter han i alle fall for at festarmáls-
avtalen mellom henne og Simon blir broten
- medan ho er gjest i Nonneseter - og at
giftarmálet mellom Kristin og han blir pres-
sa fram mot Ragnfrids og særleg Lavrans’
vilje. Kristin er med bam nár bryllaupet blir
feira. Dessutan tenkjer Erlend ei tid pá á
fare av land med Kristin: “Nu vet jeg ikke
bedre raad, siden Kristin og jeg vil ikke la
os tvinge fra hinanden, end at jeg tar hende
bort med vold” (Kransen: 255).
Ein variant av brurerovsmotivet repre-
senterer ogsá episoden med Erlends dotter
Margret og “ung Haakon fra Gimsar” - han
besøker Margret uløyves i jomfruburet pá
Husaby. Erlend overraskar friaren pá fersk
gjeming og høgg armen av han. Haakon en-
dar som krøpling og Margret blir i hui og
hast bortgift til kjøpmannssonen Gerlak
Tiedekenssøn (Husfme: 374ff.). Episoden
har ein viss likskap med handlinga i
“Bendik og Arolilja”. Men jamvel om ut-
gangen má kallast bmtal nok for dei to
unge, manglar det ekte og storslátt tragiske.
Dels er friaren langt frá á vere nokon helt
pá Bendiks nivá - han er dessutan gift - og
dels trøystar Margret seg noksá fort med
kjøpmannssonen sin. Elles har den danske
balladen “Den afhugne hánd” motivlikskap
med Margret-Haakon-episoden. I balladen