Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 37

OM A'VÆÐZ-DIKTINGEN PÁ FÆRØERNEIDET 19. ÁRHUNDRE
49
grenset. I germanistikk-kretser spilte kvæði
av og til en rolle, og oversettelsen av tekster
ga seg positive utslag. I første omgang kom
det slett ikke til noen videre utbredelse,
først gjennom ungdomsbevegelsen i det
tidlige 20. hundreár steg interessen for
dem. Heller ikke i dag har den germanis-
tiske heltesagaforskningen nevneverdig
kjennskap til disse tekstene.
III
Jeg vil til slutt og i minnet om Jóannes í
Króki berøre et helt annet resepsjon-
spørsmál og derigjennom samtidig presen-
tere et problem som jeg háper pá en løsning
av. Stoffet til mangt et færøysk kvæði er vel
kommet fra Island, sikkert kan en anta det
om Kjartans tættir (CCF 23 - TSB E 103).
Denne balladen bygger i det vesentlige pá
kapitlerne 39-49 i Laxdæla saga. Der hand-
93 Drekka teir i Hjarðarholti
[= 97, bæði úti og inni,
101] drekka mjøð og kláran vín
so glaðir á hvørjum sinni
94 Guðrun gekk í hallina inn
[= 98, millum stalls og veggja:
102] “Ólavs rekkar sigurin bera,
tit munnu inni liggja.”
95 Guðrun gekk í hallina inn,
[= 99, fell pá síni knæ:
103] “Eg verði tær ikki, Bolli, tekk,
so leingi eg Kjartan sær.”
96 Guðrun gekk í hallina inn,
[=100, heldur á brúnum knívi:
104] “Eg verði tær ikki, Bolli. tekk,
meðan Kjartan er á lívi.”
ler det om et mesterstykke av gammel-
nordisk prosa med en høyt utviklet fram-
stillingskunst. Hvordan den psykologiske
situasjonen til Guðrun blir i sagaen, tilhør-
er svært høy litterær kunst. Spesielt scenen
der Guðrun egger sin ektemann Bolli til á
drepe Kjartan, hans tidligere venn og slekt-
ning og samtidig Guðruns tidligere kjæ-
reste, er spennende.
Blir denne handlingen overført til et
kvæði, svikter de kunstneriske virkemid-
lene til sagaen. Balladen med sin tilbøye-
lighet til formelaktig framstilling kan ikke
uttrykke kompliserte individuelle følelser
pá en passende máte. Hvordan løser ná bal-
laden et slikt problem?
I Johannes Klemmensens oppskrift av
Kjartans tættir (CCF 23 B), i Sandoyarbók
altsá, blir denne eggingsscenen beskrevet i
fire strofer:
93. De drikker i Hjardarholt,
báde ute og inne,
drikker mjød og klar vin,
sá glad hver gang.
94. Gúðrún gikk i hallen
mellom og vegger:
“Olavs menn gár vekk med seier
men dere vil ligge inne.”
95. Gúdrún gikk i hallen inn,
falt pá sine knær:
“Jeg vil ikke stá til tjeneste for deg Bolli,
sá lenge jeg ser Kjartan”.
96. Gúðrún gikk i hallen inn,
hun holder et brunt sverd:
“Jeg vil ikke stá til tjeneste for deg Bolli,
sá lenge Kjartan er i live”.
(CCF: 485f.)