Fróðskaparrit - 01.01.1994, Side 25

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Side 25
Om kvædi-diktingen pá Færøyene i det 19. árhundre 37 Noen resepsjonsforhold Kurt Schier Den danske prest og botaniker Hans Chris- tian Lyngbyes oppskriftsamlinger av kvæði fra Færøyene som kom ut i 1822, spesielt nedtegnelsen av Sjúrðar kvæði, øvede overordentlig stor innflytelse pá innsam- lingsarbeidet pá Færøyene, og ogsá nydik- tingen av kvæði ble inspirert og stimulert av den. Men den spesielle betydning boka skulle fá, kom ikke bare av at Sjúrðar kvæði og en rekke andre ballader her ble utgitt for første gang og ble gjort tilgjengelige for en større leserkrets gjennom en dansk oversettelse av Lyngbye. Mye viktigere var det sikkert at den den gang ledende og høyt ansette oldtidsforsker, professor og senere biskop Peter Erasmus Miiller, overhodet ble opp- merksom pá betydningen av sangtradisjo- nen pá Færøyene. Dette var ganske sikkert et spesielt lykketreff for utviklingen av den færøyske balladetradisjonen. Her var et bit- telite folk med knapt mer enn 6000 innbyg- gere, som med forbausende utholdenhet og standhaftighet i árhundrer hadde holdt liv i sitt eget sprák i opposisjon til den over- mektige dansken, og som med kvæði i til- legg hadde bevart en senmiddelaldersk diktsjanger mye bedre og mer levende enn noe annet sted i Norden. Men pá slutten av det attende árhundre og i de første tiárene av det nittende var det mange, ogsá velme- nende mennesker pá Færøyene, som mente at den gamle færøyske visekulturen og det gamle færøyske spráket i det hele tatt hadde nádd sitt sluttpunkt. Jeg har annetsteds skrevet mer utførlig om dette spørsmálet (Schier, 1990) og prøvd á vise at det pá denne tiden, og spesielt pá grunn av virk- somheten til Peter Erasmus Miiller, kom en impuls til videre innsamling av kvæði\ kan- skje var dette til og med ett av de avgjø- rende skritt i retning av at det etter hvert ble dannet en færøysk nasjonalbevissthet, og litt senere til at Hammershaimb utviklet et færøysk skriftsprák. Jeg vil gjeme til á begynne med kort fá gjenta noen av disse tankene, for sá ved hjelp av eksempler á beskjeftige meg med Fróðskaparrit 42. bók. 1994: 37-51
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.