Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 25

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 25
Om kvædi-diktingen pá Færøyene i det 19. árhundre 37 Noen resepsjonsforhold Kurt Schier Den danske prest og botaniker Hans Chris- tian Lyngbyes oppskriftsamlinger av kvæði fra Færøyene som kom ut i 1822, spesielt nedtegnelsen av Sjúrðar kvæði, øvede overordentlig stor innflytelse pá innsam- lingsarbeidet pá Færøyene, og ogsá nydik- tingen av kvæði ble inspirert og stimulert av den. Men den spesielle betydning boka skulle fá, kom ikke bare av at Sjúrðar kvæði og en rekke andre ballader her ble utgitt for første gang og ble gjort tilgjengelige for en større leserkrets gjennom en dansk oversettelse av Lyngbye. Mye viktigere var det sikkert at den den gang ledende og høyt ansette oldtidsforsker, professor og senere biskop Peter Erasmus Miiller, overhodet ble opp- merksom pá betydningen av sangtradisjo- nen pá Færøyene. Dette var ganske sikkert et spesielt lykketreff for utviklingen av den færøyske balladetradisjonen. Her var et bit- telite folk med knapt mer enn 6000 innbyg- gere, som med forbausende utholdenhet og standhaftighet i árhundrer hadde holdt liv i sitt eget sprák i opposisjon til den over- mektige dansken, og som med kvæði i til- legg hadde bevart en senmiddelaldersk diktsjanger mye bedre og mer levende enn noe annet sted i Norden. Men pá slutten av det attende árhundre og i de første tiárene av det nittende var det mange, ogsá velme- nende mennesker pá Færøyene, som mente at den gamle færøyske visekulturen og det gamle færøyske spráket i det hele tatt hadde nádd sitt sluttpunkt. Jeg har annetsteds skrevet mer utførlig om dette spørsmálet (Schier, 1990) og prøvd á vise at det pá denne tiden, og spesielt pá grunn av virk- somheten til Peter Erasmus Miiller, kom en impuls til videre innsamling av kvæði\ kan- skje var dette til og med ett av de avgjø- rende skritt i retning av at det etter hvert ble dannet en færøysk nasjonalbevissthet, og litt senere til at Hammershaimb utviklet et færøysk skriftsprák. Jeg vil gjeme til á begynne med kort fá gjenta noen av disse tankene, for sá ved hjelp av eksempler á beskjeftige meg med Fróðskaparrit 42. bók. 1994: 37-51
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116

x

Fróðskaparrit

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.