Fróðskaparrit - 01.01.1994, Page 46

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Page 46
58 BALLADANE INORSK KULTUR ETTER 1840 Balladane som danseviser Det var konsertane til Torvald Lammers og forelesingane til Moltke Moe som opna augo pá Hulda Garborg for balladane, men kima til balladedansen i Noreg var eit lite hefte som den danske folkemusikkfors- karen Hjalmar Thuren gav ut i 1901: Dans og Kvaddigtning pá Færøerne. Dette heftet omtalte Hulda Garborg i ei bokmelding i januar 1902. Og alt der ivrar ho for at ein i Noreg má ‘ta opp att’ folkevisedansen. Og pá grunnlag av Thurens bok starta ho straks med songdans i Bondeungdomslaget i Kristiania. Den 7 mars same áret heldt Ame Garborg eit foredrag om ‘gamall nordisk folkevisedans’ og Hulda Garborg saman med 7-8 veninner framførte Knut Liten og Sylvelin, Per Spelmann og Tostein tala te staven sin som dans for eit stort publikum. Hulda Garborg hadde pá denne tida ikkje sett færøydans. Hjalmar Thurens knappe bok er det einaste ho har á halde seg til og det er derfor ikkje sá rart at báde hand- grepet og máten á plassere føtene pá vert misforstátt. Hulda Garborgs opphavelege dansesteg. Illustrasjon frá Klara Sembs instruksjonsbok Litt seinare pá váren reiser Hulda pá ein studietur til Færøyane og Island. Dermed fekk ho høve til á sjá færøydansen og av det ho skriv forstár vi at dansen gjorde sterkt inntrykk pá henne. Tilbake i Oslo forandrar ho folkevisedansen i samsvar med færøy- dansen. Den tidlegare dansemáten over- levde likevel som ein variant under namnet folkevisesteget, i motsetning til det nyin- ntroduserte som vart kalla færøysteget. Eit moment som skil den norske folkevise- dansen frá færøydansen er det som vert kalla ‘brigde’. Dette er koreograferte turar som vert dansa pá refrenget etter kvart vers. Ordet brigde betyr forandring. Desse brig- da er ulike frá vise til vise og gjer den norske folkevisedansen vanskelegare enn den færøyske. For á kunne delta i dansen av ei vise má ein ha lært det spesielle brigdet som høyrer visa til. Sáleis gjer brigdet dansen meir ekskluderande, men ogsá meir variert og livfull. Hulda Garborg brukte slike brigde alt i dei første dansane. Da var brigdet enkelt, berre ein liten variasjon over det vanlege dansesteget. Etter kvart vart brigda utvikla til á bli meir spektakulære, dansen fekk meir preg av framsyningsdans. Færøysteget frá Klara Sembs instruksjonsbok
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116

x

Fróðskaparrit

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.