Fróðskaparrit - 01.01.1994, Qupperneq 47

BALLADANE I NORSK KULTUR ETTER 1840
59
Rundt 1920 overtok Klara Semb som lei-
ande drivkraft i songdansrørsla i Noreg. I
1922 gjev ho ut den første instruksjonsbo-
ka. Ei bok som seinare er kome i mange nye
utgáver. Dei aller siste ára har songdans-
rørsla gátt noko tilbake. Det er eit fenomen
som har ramma ungdomslagsarbeidet
generellt. Men framleis har balladedansen
sine tilhengarar.
Generelt kan vi seie at den norske song-
dansen er stivare, høgtidelegare og meir
prega av framsyningsdans enn den fær-
øyske. Det kjem sikkert av at det frá starten
var viktig á markere at songdansen var
mindre vulgær, mindre erotisk og mindre
knytt til drikk og fest enn pardansen.
Konklusjon
Nár balladen har ei lita men markert rolle i
norsk medvit sá har dette mange grunnar.
Folkloristane har gjort balladen kjent som
ein spesiell form for litteratur. Songarar har
gjort enkelte balladar kjent gjennom sin
song. Likevel trur eg at det er tradisjonen
etter Hulda Garborg, der ein har brukt bal-
ladane til dans, som har spelt den viktigaste
rolla. Gjennom mange ár har eg forelese
om nordiske balladar for studentar i folk-
loristikk. Nár nokre av desse studentane har
kjennskap til balladar i det heile tatt er of-
tast denne kunnskapen prega av songdans-
miljøet. Dette merkar vi best nár balladane
vert sunge. Det er dei ballademelodiane
som songdansmiljøet bruker, som er kjent.
Og sjølv om dei norske balladane vert
framført mindre rytmisk enn dei færøyske
er det likevel prega av danserytmen og
ikkje av den friare rytmen som pregar den
gamle norske balladetradisjonen.
Eit godt eksempel er ogsá TSB E 29
Roland og Magnus kongjen. Det er doku-
mentert eit par melodiar til den visa i norsk
tradisjon, men nár den vert sunge i vár tid er
det alltid den melodien som dansemiljøet
bruker vi høyrer. Og den melodien er henta
frá færøysk tradisjon. Det færøyske om-
kvedet er til og med omsett til norsk.
Em Am Em D
ítSi’' i r r r r r 1 J J n 1 1 R
Seks mi- ne svei- G nar hei-me vc- ra Em °g gjøy- me Am det gul - let
r r r \ r r J J 1 J | j—H
bal - de. Dei A U Em D an - dre seks pá Em heid - nings - lon - do
tife* J J--J J 1 1 J J II J J J r r=j
røy - ne dei jar - ni kal - de. A Am Em Ri - a dei D i ut or G
jtSr~—J J J J-' | | J J | p—p—\
Frank - lan - det A Em med dy - re Am dros i Em D sa - del. Em
l^" f r J J 1 J J J J N Jll |=EII'
Blæs i lu - ren, O - li - vant pi Ron - sar vol- len.
Noteeksempel 2
Literatur
Berg, Mats. 1914. Skolens sangbok. Kristiania.
Dal, Erik. 1956. Nordiskfolkeviseforskning siden 1800.
København.
Garborg, Hulda. 1922. Songdansen i Nordlandi. Tridje
utgáva. Kristiania.
Lamrners, Thorvald. 1901. Norske folkeviser Tekst og
toner 1. Kristiania.
Lammers, Thorvald. 1902. Norske folkeviser Tekst og
toner II. Kristiania.
Landstad, M. B. 1853. Norske Folkeviser. Kristiania.
Liestøl, Knut og Moe, Moltke. 1922. Norske folkeviser
fra middelalderan. Oslo.
Semb, Klara. 1985. Norske folkedansar Songdansar.
Olso.