Saga


Saga - 2015, Qupperneq 74

Saga - 2015, Qupperneq 74
Saga LIII:2 (2015), bls. 72–108. arnþór gunnarsson Ferðamannalandið Ísland Fjöldi og formgerð erlendra ferðamanna 1858–19141 Á síðari hluta nítjándu aldar og í byrjun tuttugustu aldar tóku erlendir skemmtiferðamenn að venja komur sínar til Íslands. Í þessari grein er kannaður fjöldi erlendra ferðamanna á árunum 1858–1914, sveiflur í kom - um þeirra og vöxturinn á tímabilinu. einnig er formgerð ferðamannanna greind sem og hvatinn að baki ferðalaginu. er þetta einkum gert með ítar- legri athugun á íslenskum fréttablöðum og tímaritum sem sögðu frá komu þeirra og ferðum um landið. Höfð er hliðsjón af þróun ferðamennsku er - lendis, sérstaklega í Bretlandi þaðan sem flestir ferðamennirnir komu. Í ljós kemur að erlendum ferðamönnum fjölgaði gríðarlega á því 56 ára tímabili sem hér um ræðir, einkum um og upp úr aldamótunum. Í greininni er leitað skýringa á þessari þróun. Hugtakið ferðamaður (e. tourist) í merkingunni skemmtiferðamaður er tiltölulega ungt. Í Bretlandi kemur það fyrst fyrir seint á átjándu öld en einmitt þá færðist í vöxt að fólk af efri stigum samfélagsins ferðaðist sér til afþreyingar og skemmtunar bæði innanlands og utan. Þá hafði reyndar tíðkast lengi, eða frá því um 1660, að ungir breskir karlmenn úr ráðandi stéttum tækjust á hendur löng ferðalög, The Grand Tour (sem gat staðið í nokkur ár), um meginland evrópu. Að vísu voru slík ferðalög fyrst og fremst af hugmyndafræðilegum toga, liður í menntun og þroskaferli þessara ungu manna, fremur en að þau væru beinlínis farin í afþreyingarskyni.2 Öldum saman var Ísland utan alfaraleiðar og skipaferðir strjálar og tímafrekar. erlendir ferðamenn voru sjaldséðir gestir og liðu oft 1 Þessi grein er hluti af rannsóknarverkefninu „viðhorf Íslendinga til erlendra ferðamanna og ferðamennsku, 1855–1914“, sem hlaut styrk úr Launasjóði sjálf - stætt starfandi fræðimanna (RANNÍS) 2014. 2 James Buzard, The Beaten Track. European Tourism, Literature, and the Ways to Culture, 1800–1918 (Oxford: Clarendon Press 1993), bls. 1, 97–104, 109–110 og 120–122; James Buzard, „The Grand Tour and after (1660–1840)“, The Cambridge Companion to Travel Writing. Ritstj. Peter Hulme og Tim youngs (Cambridge: Cambridge University Press 2002), bls. 37–42. Tímabilið sem kennt er við The Grand Tour stóð til um 1830. Saga haust 2015 umbrot.qxp_Saga haust 2004 - NOTA 26.11.2015 11:00 Page 72
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202

x

Saga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Saga
https://timarit.is/publication/775

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.