Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 91

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 91
HOLLAND. 93 unum höfðu farið fram á. Kjöreyrir færður nokkuð niður, 14 þingmönnum aukið við fulltrúadeildina og 11 við hina, en allt varð ónýtt fyrir mótspyrnu klerkavina. þinginu var slitið í vor til nýrra kosninga, og báru frelsisvinir hjer hærra hlut, og höfðu nú 8 atkvæði yfir hinna tölu. 14. júlí boðaði konungur reyndar i þingsetningarræðunni breytingar á kosningum og þingskipun, en hvort hinar fyrri skyldu fram færðar, eða aðrar í þeirra stað, höfum vjer ekki fengið að vita — því blöðin hafa ekkert hermt af þvi máli síðan. Líkast er, að í allt hafi apturkippur þá komið, þegar æsingar sósíalista og einstakra byltingarmanna, höfðu komið fólkinu í höfuðborginni í það ærslaskap og uppreistar móð, sem raun varð á 25. og 26. júlí. Við slíku höfðu fæstir búizt, því Hollendingar eru sízt hvatabússar, en seinir á sjer og silakeppslegir, og því hafa menn sagt þeim allt annað betur lagið, enn upphlaup og bylt- ingar. Hjer höfðu þeir, sem vildu láta fólkið segja til sín, það fyrir tilefni, að löggreglustjórn borgarinnar hafði bannað þá lýðskemmtun (sunnudagsslcemmtun), sem «áladráttur» er kölluð1). Lýðurinn vildi ekki verða af augnagamni sínu, og rjeðst á móti lögreglumönnum þegar þeir komu og vildu stökkva fólkinu á burt frá leikstöðinni (sikinu). Hjer sló í langa viðureign með grjótkasti og skotum, sem hjelzt til þriðju stundar yfir miðnætti. Um miðdegi daginn á eptir (mánudag) var tekið til óspilltra málanna, og svo til bardaga búizt á torgum borgarinnar og strætum, að lýðurinn fylktist en grjótið rifið upp úr steinleggingunni, og úr því víggarðar hlaðnir. Að því unnu lika bæði börn og konur. Bæði hjeðan og niður frá þökum húsanna reið grjótið á hermennina. Atvígum og vörnum lýðsins stýrði sá byltingamaður, sem Eckhardt heitir. Herliðið neytti svo spart skotvopna sinna sem hægt var, en þó ') Hjer er ófögur og heldur klúr íþrótt framin. Á snúru dregna yfir siki lifandi álar festir. Undir hana bátum hart róið, þar sem þeir standa í stafni, sem á ferðinni eiga að þrífa álinn og láta upp úr rifna. Skemmtunin þykir við það aukin, er þeir menn detta um leið út- byrðis í síkið.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.