Búnaðarrit - 01.01.1991, Qupperneq 202
Mál nr. 12
Erindi Gunnars Sæmundssonar um rannsóknir á heyverkun í rúlluböggum.
Málið afgreitt með eftirfarandi ályktun, sem samþykkt var með 19 sam-
hljóða atkvæðum:
Fyrir liggur, að heyverkun í rúlluböggum hefur unnið sér sess meðal
bænda og leitt til aukinna fóðurgæða og öruggari heyverkunar, enda sé
vandvirkni gætt. Með þeirri verkunaraðferð er kostur á betri nýtingu á
grænfóðri en áður var.
Búnaðarþing vill benda á, að þessi heyverkun er vandmeðfarin, og fer
eftir natni og aðgæzlu bóndans, hvern hag hann hefur af þessari tækni.
Töluverð fjárfesting er í tækjum, og árlegur umbúðakostnaður er veruleg-
ur.
Leggja ber áherzlu á snyrtilegan frágang á rúlluböggum, og brýnt er, að
þess sé gætt, að plastið valdi ekki umhverfisspjöllum.
Búnaðarþing vill ennfremur álykta eftirfarandi:
1. Þingið beinir því til Rannsóknastofnunar landbúnaðarins að rannsaka
kosti og galla heyverkunaraðferðar þessarar, borið saman við aðrar
aðferðir eins og súgþurrkun heys og verkun í turnum og flatgryfjum.
Auk þess kallar aukin notkun bænda á þessari heyskaparaðferð á mat á
hagkvæmni hennar miðað við aðstæður hvers bónda.
2. Búnaðarfélag íslands hafi á sínum vegum leiðbeiningar til bænda um
hin ýmsu atriði þessarar heyskapartækni. Sókn bænda í að taka upp
verkun heys með þessum hætti er veruleg, og rík er þörf þeirra fyrir
leiðbeiningar um fjárfestingu í vélum og aðlögun að þeim búskap, sem
fyrir er.
3. Plastumbúðir um hey eru verulegur kostnaður við heyskapinn, eftir að
pökkun á heyi er tekin upp (um kr. 200 á sátu). Heyrúllur eru áberandi
í landinu og bera órækt vitni um hirðu viðkomandi bónda á heyfóðri
sínu og umgengni um búið. Tækni til endurvinnslu á því plastefni, sem
notað er við pökkun á heyi, er ekki enn komin á það stig, að hægt sé að
vinna vel nýtanlegt plastefni úr því umbúðaplasti, sem fellur til hjá
bændum.
Sé plastið brennt á venjulegan hátt með sorpi, losna eiturefni, sem
menga andrúmsloftið, og rúmmál þess minnkar, en efnið eyðist ekki að
öðru leyti. Benda má á þann möguleika að binda plastið í rúllur og
geyma á afviknum stað, þangað til endurvinnsla á því er raunhæfur
kostur.
Búnaðarþing beinir því til bænda að gæta þess að valda ekki mengun
með fjúkandi plasti og reyna að koma rúllunum fyrir á þann veg, að
plastið veðrist sem minnst, meðan því er ætlað að geyma heyið, og
baggarnir séu ekki til lýta kringum bæi.
176