Uppeldi og menntun - 01.01.2011, Qupperneq 114

Uppeldi og menntun - 01.01.2011, Qupperneq 114
Uppeldi og menntUn/icelandic JoUrnal of edUcation 20 (1) 2011114 námSmat Í náttúrUfræÐi hafa byggt upp), ferli (rannsóknarferli, að afla gagna, vinna úr þeim og kynna), við- horf (áhugi á vísindum, afstaða til ýmissa álitamála), eðli vísinda (hugmyndir um hlutverk og eðli vísinda, saga vísinda, sérfræðingar í vísindum), færni og beiting (sbr. vinnubrögð og færni í aðalnámskrá) og skapandi hugsun (að prófa hluti, leysa þrautir, spyrja spurninga, setja fram tilgátur o.s.frv.). Samkvæmt þessari rannsókn má ætla að námsmat í náttúruvísindum hérlendis nái mismikið til þessara sviða, sumra ekki neitt. Líklega má segja að hið sama gildi einnig um skipulag náms og kennslu. Náttúru- fræðikennarar virðast leggja áherslu á að meta vinnubrögð, „verkefnavinnu“, virkni og ástundun fremur en þætti sem snúa að inntaki náms eða kunnáttu. Þó kemur í ljós að próf og kannanir virðast algengar matsaðferðir og megindlegt mat fer vaxandi eftir því sem ofar dregur í skyldunámi. Þetta má e.t.v. túlka sem þversögn, en hugsanlega má einnig líta svo á að breytingar séu að eiga sér stað. Þess vegna munu höfundar halda áfram rannsóknum sínum og reyna að kortleggja hugsanlega þróun og breyt- ingar frá þeim tíma að þessi rannsókn hófst skólaárið 2006–2007 fram á yfirstandandi skólaár (2010–2011). Gagnasöfnun er þegar hafin í þeim tilgangi. athUgasEmdir Við þökkum Rannsóknasjóði Kennaraháskóla Íslands, nú Menntavísindasviðs, sem styrkti rannsóknina fjárhagslega. Einnig þökkum við ritstjórn og ritrýnum Uppeldis og menntunar. 1 Notkun orðsins náttúrufræði hefur lengi valdið ruglingi hérlendis, því það hefur af sumum verið skilið sem fræðin um hina lifandi náttúru (plöntur og dýr) fremur en fræðin um náttúruna í heild sinni, jafnt dauða sem lifandi. Undanfarna tvo áratugi hefur notkun orðsins „náttúruvísindi“ farið vaxandi í námskrárumræðu hérlendis, enda í samræmi við orðanotkun í nágrannalöndum, sbr. natural science á ensku, naturvitenskap í skandínavískum málum, Naturwissenschaft á þýsku og natuurweten- schap á hollensku. 2 Niðurstöður verkefnisins voru birtar í 16 skýrslum sem gefnar voru út af Rann- sóknarstofnun Kennaraháskóla Íslands 2006 og 2007. Einnig hafa gögn verkefnisins verið greind og niðurstöður birtar í erindum og tímaritsgreinum (sjá t.d. Meyvant Þórólfsson o.fl., 2007, 2009).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.