Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2006, Qupperneq 110

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2006, Qupperneq 110
JÓN KARL HELGASON endurtekning“.18 Sjálfum er honum einnig tamt að tala um spegilinn í textanum tðiL frásagnarspegil í þessu sambandi og er sá kostur tekinn hér. Með hliðsjón af skáldsögum Gides og skrifum annarra fræðimanna telur Dállenbach gagnlegt að gera greinarmun á þremur afbrigðum frá- sagnarspeglunar eftir því hvernig sambandinu á milh spegilsins og við- komandi verks er háttað: (1) Einfóld speglun (í speglinum er mynd sem líkist verkinu sem rammar hana inn). (2) Endalaus speglun (í speglinum er mynd sem líkist verkinu sem rammar hana inn en sú mynd rammar þar að auki sjálf inn spegilmynd sem líkist verkinu, o.s.frv.). (3) Hringsólandi eða foersagnarkennd speglun (í speglinum er mynd sem virðist ramma inn verkið sem rammar hana sjálfa inn). I samræmi \áð þennan greinarmun setur Dállenbach fram þá skilgreiningu að frásagnarspegill sé „sérhver innri spegill sem endurspeglar alla frásögnina með einfaldri, endalausri eða „villandi“ (eða þversagnarkenndri) endurtekningu".19 Mörg þeirra verka sem Borges gerir að umtalsefni falla í annan hvorn síðari flokkinn en til að leiða betur í ljós muninn á þeim má taka dæmi af sögunni „Grasaferð“ eftir Jónas Hallgrímsson. I „Grasaferð“ riíjar fullorðinn, nafhlaus sögumaður upp þegar hann var 13 ára og fór ásamt Hildi frændsystur sinni að tína fjallagrös. I miðri sögu, þegar þau Hildur hafa fyllt pokana sína, biður sögumaður hana að sauma fyrir peysuna hans svo hann geti tínt meira. Hún fellst á það ef hann stytti henni stundir á meðan og fer svo að sögumaður fljuur fjögur ljóð fyrir hana, tvö þýdd og tvö ffumsamin. Líkt og Helga Kress og Svava Jakobsdóttir hafa bent á eru greinilegar hhðstæður á milli efhis ljóðanna og sögunnar sjálfrar, þau eru hvert með sínum hætti ffásagn- arspeglar samkvæmt sldlgreiningu Dállenbachs.20 Athyglisverðast er fyrra ffumsamda ljóðið, „Sáuð þið hana systur mína“, en miðerindi þess hljóðar svo: 18 Lucien Dállenbach, The Miiror in the Text, þýð. Jeremy Whiteley og Emma Hug- hes, Chicago: The University of Chicago Press, 1989, bls. 19. 19 Sama rit, bls. 36. 20 Helga Kress, „Sáuð þið hana systur mína. Grasaferð Jónasar Hallgrímssonar og upphaf íslenskrar sagnagerðar“, Sktmir 163 (haust 1989): 261-292; Svava Jakobs- dóttir, „Paradísarmissir Jónasar Hallgrímssonar“, Skímir 167 (haust 1993): 311- 362. 108
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.