Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2012, Qupperneq 55

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2012, Qupperneq 55
opinbera, félagslega og einstaklingslega sviði.16 I seinni tíð hafa ýmsir fræðimenn sett spurningarmerki við veraldarvæðingarhugtakið og talað um af-veraldarvæðingu.17 Trúarbrögðin séu komin á dagskrá á ný í vestrænum samfélögum bæði í fjölmiðlum og pólitískri umræðu. Rætt er um trúarbrögð sem uppsprettu merkingarsköpunar en einnig sem orsök spennu og átaka. Ymsir eru þó þeirrar skoðunar að hvort tveggja eigi sér stað samhliða, þ.e. tiltekin veraldarvæðing um leið og trúarbrögð eða hið trúarlega hefur orðið meira áberandi.18 Þannig hefur trúarlegur margbreytileiki orðið mikilvægur hluti af fjölhyggju samfélagsins. Rajinsóknir og umræða um ungt fólk og trúarbrögð Margs konar rannsóknir hafa verið gerðar á trú, trúarafstöðu og trúariðkun barna, unglinga og ungs fólks á liðnum áratugum á Norðurlöndunum, í Evrópu og víða um heim. Frá miðri síðustu öld og fram á 9. áratuginn var mikil áhersla á að rannsaka trúarþroska og trúarlega félagsmótun barna og unglinga, m.a. undir áhrifum frá kenningum Piagets og Kohlbergs.19 A síðasta fjórðungi 20. aldarinnar breyttust áherslurnar og fór athyglin að beinast meira að innihaldinu í trúarlegri hugsun og tjáningu barna og unglinga. Ef við horfum sérstaklega til næstu nágranna, þ.e. Norðurlandanna kemur í ljós að þetta var sérstaklega áberandi í trúaruppeldisfræðilegum rannsóknum í Svíþjóð.20 I Noregi áttu sér einnig stað nokkrar rannsóknir með svipaðar áherslur21 og dæmi er um rannsókn hér á landi þar sem trúariðkun og trúarhugmyndir barna og unglinga voru skoðaðar.22 Margar af þessum rannsóknum sýna áhrif samspilsins milli annars vegar hugmynda og hugsana barna og unglinga og hins vegar ytra umhverfis þeirra, reynslu og samskipta við aðra. Eitt af því sem áhugi rannsakenda beindist að í þessu sambandi, einkum á 8. og 9. áratugnum, voru áhrif veraldarvæðingar og einstaklingshyggju á ungt fólk sem endurspegluðust 16 Berger 1969; Luckmann 1977. 17 Berger 1999. 18 Woodhead og Heelas 2000. 19 Sjá t.d. Loomba 1942; Harms 1944; Goldman 1964, 1965; Munksgaard 1980, 1984; Fowler 1981; Evenshaug og Hallen 1983; Tamminen 1991. 20 Sjá t.d. Tonáringen och livsfrágorna 1969; Tonáringen och livet 1980; Hartman, Petterson og Westling 1973; Hartman og Petterson 1980; Hartman 1986a, 1986b; Green og Hartman 1992; Dahlin 1989; Sjödin 1995; Eriksson 1999; Hallgren 2003; Brömssen 2003, Torstenson-Ed 2003; Hartman og Torstenson-Ed 2007. 21 Sjá t.d. Brunstad 1998; Birkedal 2001. 22 Gunnar J. Gunnarsson 1999a, 1999b, 2001. 53
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.