Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.2009, Qupperneq 60

Tímarit Máls og menningar - 01.06.2009, Qupperneq 60
G u n n a r K a r l s s o n 60 TMM 2009 · 2 varð því sjálfkjörinn. Fylgismenn uppkastsins fengu 3.475 atkvæði eða 43%. En á þessum árum voru engar hlutfallskosningar, ekki einu sinni í tveggja fulltrúa kjördæmum, svo að andstæðingarnir hlutu 25 þing- menn en fylgismenn aðeins níu, sem ráðherrann gat að vísu hækkað upp í 15 með því að tilnefna sex flokksmenn sína sem konungkjörna þing- menn.26 Til að rekja þessa sögu örstutt áfram skal það nefnt að sambandsmálið var loksins kljáð nokkurn veginn á enda með sambandslögunum sem gengu í gildi 1. desember 1918. Þá fyrst kom umsamið ríkjasamband í staðinn fyrir stöðulög danska Ríkisþingsins frá 1871. Stjórnarskrárbreyt- ing sem lagaði innlenda stjórn íslenska ríkisins að sambandslögunum 1918, „Stjórnarskrá konungsríkisins Íslands“, var síðan samþykkt árið 1920 og gekk í gildi 1. janúar árið eftir.27 Eftir það tvinnuðust a– og b– þráður þjóðríkismyndunar gersamlega saman á ný og Íslendingar afnámu sambandslögin með stjórnarskrárbreytingu árið 1944. Um leið gerðu þeir eina litla stjórnarbyltingu þegar þeir afnámu konungdæmið Ísland og tóku sér forseta í stað konungs. Svo seint sem 1928 var því hald- ið fram á Alþingi, og virðist ekki hafa verið andmælt, að það hefði ekki áhrif á konungssambandið þótt samningnum frá 1918 væri sagt upp.28 Hvers vegna var uppkastinu hafnað? Í Vonarstræti segir Ármann Jakobsson söguna eindregið frá sjónarmiði andstæðinga uppkastsins. Fyrst og fremst er þetta saga Theodóru Thor- oddsen, hvernig hún, sem hafði ekki einu sinni kosningarétt til Alþing- is, sogast inn í stjórnskipunarmálið í dvöl sinni með Skúla bónda sínum í Kaupmannahöfn og hvetur hann til að rísa gegn uppkastinu, hálfbug- aðan af veikindum:29 Þetta er bull, segir hún. Hún er bálreið. Þetta gengur ekki. Þetta er ekki það sem ályktun Þingvallafundarins snýst um. Þetta er ekki það sem þjóðin vill. Frjálst og sjálfstætt land stendur þar, segir hann. Er það ekki það sem við viljum? Sem eigi verður af hendi látið. Hvað þýðir það? Ég veit það ekki. Ég spurði Hannes að því. Og hvað sagði hann? Hann sagði að það þýddi ekki neitt. Þarf það þá að standa í lögunum? Það er víst. TMM_2_2009.indd 60 5/26/09 10:53:25 AM
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.