Fróðskaparrit - 01.01.1958, Side 77

Atlantssiðir — Atlantsorð
83
søl í Føroyum onkustaðni og verið etin — «er god at spise»,
sigur hann.
Umframt vanlig tarasløg hava føroyingar áður í tíðini etið
eitt slýggj, sum nevnt er slavak.
í tí handritinum av orðabók J. C. Svabos, sum vit eru
von at kalla M — tað hevur Nicolai Mohr (1742—1790)
skrivað — finna vit hetta um orðið slavak: «Sleavak, s. n.,
etslags grønt Slie eller Tang, uva (!) marina viridis. Isl.
slafak». Vit kunnu leggja afturat, at í bókini hjá N. Mohr,
«Forsøg til en Islandsk Naturhistorie» (Khn. 1786), er
hetta íslendska taranavnið ikki nevnt — og heldur ikki
tað føroyska. Men Svabo nevnir tað føroyska navnið í
Indb. (t. e. Indberetninger indhentede paa en, Allernaadigst
befalet, Rejse i Færøe i Aarene 1781 og 1782; bls. 558),
í plantulistanum: «Slujgj, ulva latissima, kaldes af nogle
Sleavak, og skal paa sine Steder fordum være spiist af
Hunger.» í A3 — t. e. 3. ískoyti í orðabókina, sum Svabo
skrivaði (eftir 1800) heima í Føroyum — verður «Sleavak,
s. n.» greint so: «Bred Vand*Hinde, ulva latissima». Tað
danska navnið her hevur Svabo óivað fingið úr bókini hjá
Jørgen Landt (Færøerne, 1800, bls. 232), sum sigur hitt
føroyska navnið á Ulva latissima vera Sleavak, hitt danska
Bred Vandhinde. I hitt borðið er tað, at Landt her sum
so ofta hevur tilfar sítt frá Svabo (Indb.), sum skilliga
sæst av circumflexinum uppi yvir ea og av ískoytinum
«skal paa sine Steder være spiist af Hunger». Orðið Slujgj,
sum Svabo nevndi í Indb., tað, sum vit nú skriva slýggj
(ísl. slý, norskt sli), er nevnt í elstu orðabókarhandritunum
hjá Svabo (eisini í M), men bert um «grønt Tang, som
kastes op af Søen, species algæ viridis»; A3 hevur tó —
eftir Landt — greiningina «Navle Vandhinde, ulva umbilb
calis». Um henda taran (hann skrivar føroyska navnið:
Slujgji) sigur Landt: «voxer paa de fleeste Strandkante,
hvor Klippefødderne skyde ud mod Vandskorpen; den er
bruun og tynd som en Hinde, ved Midten fæstet til Klip*
pen, er ulige breed til Siderne, Randen er ligeledes ulige
deelt og splittet. Denne saa kaldte Slujgji gjør Steder, hvor