Fróðskaparrit - 01.01.1958, Qupperneq 99

Fróðskaparrit - 01.01.1958, Qupperneq 99
Kolanøgdin í Suðuroy 105 í einum fronskum bókaverki, Les Gisements de Houille de Suderø (1908), sum er eitt savn av ymsum frágreiðingum um kolið og kolarannsóknir í Suðuroy, eru metingar av kolanøgdini sum víkja munandi frá teimum metingum, sum nevndar eru frammanundan. Fremst í bókini verður kola* nøgdin søgd at vera 120 mill. tons og í einum yvirliti yvir tær ymsu frágreiðingarnar eftir Percival Fawler (1901) verð* ur sagt at kolanøgdin oman fyri sjóvarmálan tykist vera 225 mill. tons. Hann leggur aftur at, at bert ein av teimum trimum kolalindunum er mett til 50 mill. tons. í frágreiðing hjá Renaud (1884) í somu bók verður m. a. tikið nakað soleiðis til: Tær kolalindir, sum til eru uttan um Trongis* vág, eru kannaðar ferð eftir ferð síðan 1875, kanningar sum hava víst á 3 lindir hvør oman á aðrari, allar oman fyri sjóvarmálan. Til at meta um, hvussu víða ovasta kolalindin gongur, er grivið á 22 støðum, og er tað soleiðis komið fyri ein dag, at kolaøkið fevnir um 16.251.229 m2 ella 23.085.062 m3 ella um leið 34.627.593 tons av koli bara í tí ovastu kolalindini sunnan og norðan fyri Trongisvág. Miðlindin, sum bara er kannað og roknað út fyri økið norðan fyri Trongisvág, er 9.219.600 m3 ella um leið 13.829.400 tons. Við tað at tær somu lindirnar eru til allastaðni á oynni, sigur hann, er ikki ovnógv avgjørt at meta kolaríkidømi sum hoyrir til Suðuroyarrættindini til meira enn 150.000.000 m3, ella um leið 225.000.000 tons. Til hesa frágreiðing við« merkir C. D’Ornano, at tá Renaud skrivaði frágreiðing sína, var Føroyakortið 1:20.000 ikki liðugt. Nú vit hava hetta kortið, sigur hann, vita vit, at ovasta kolalindin fevnir um 27.000.000 m2 ella 2.700 ha. Kolatjúkdina sigur hann vera 1,65 m (í Bláfossi og Øxlini) og evnistyngdina 1,3531. Kolanøgdin í hesari lindini metir hann tí til 27.000.000 m2 X 1,65 = 44.550.000 m3, sum faldað við evnistyngdini 1,3531 verður 60.285.605 tons. Miðlindina, sum fevnir um sama økið, metir hann, tá kolatjúkdin er 0,78 m (Nord= strøm 1876), til 21.260.000 m3 ella 28.766.906 tons. í einari frágreiðing hjá A. Daigre (1903) verður sagt, at kolaøkið
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.