Fróðskaparrit - 01.01.1994, Page 32

44
OM ÍTVÆÐ/-DIKTINGEN PÁ FÆRØERNE I DET 19. ÁRHUNDRE
pastor Schrøter, og denne sendte allerede
samme ár “forklarende varianter og et rettet
uddrag av det manglende” tilbake, sammen
med løftet om á sende hele samlingen snart,
sá fullstendig som en kunne oppdrive den.
(Miiller, 2. bind 1818: 423). Disse til-
leggene dannet grunnlaget for Mullers opp-
lysninger i 2. bind av hans Sagabibliothek;
en fullstendig avskrift av Sjúrðar kvæði og
andre dikt sendte Schrøter litt senere.
Denne første samlingen av færøyske viser
etter Svabo, som ná er forvart i det Kgl.
Bibliotek i København under signaturen
Ny kgl. Sml. 345,8vo, ble første gang of-
fentliggjort fullstendig i 1951-1953 av
Christian Matras. (I innledningen til denne
utgaven gir Matras en del almenne og bio-
grafiske opplysninger om Lyngbye og
Schrøter. Se endvidere Matras 1973 for yt-
terligere opplysinger om Schrøter). Muli-
gens ble betydningen og páliteligheten
overvurdert av Lyngbye, for teksten i Lyng-
byes høyt verdsatte utgave fra áret 1822
Færøiske Qvæder om Sigurd Fofnersbane
og hans Æt, der teksten til Sigurdsangen for
første gang overhodet ble kjent utenfor
Færøyene for et interessert publikum, turde
i det vesentlige bygge pá Schrøters oppteg-
nelser. Christian Matras har vist at Lyngbye
vel bare eide enkelte bruddstykker av
Sjúrðar kvæði, “som han har ladet forsvin-
de til fordel for teksten i vort (=Schrøters)
haandskrift”. (Matras, 1951-53: XIII).
Hadde Miiller i bind 2 av Sagabibliothek
allerede gitt viktig informasjon om den
færøyske dansen, sá fár en vite enda mer i
hans innledning til Lyngbyes utgave. Han
er framfor alt imponert over at dette gamle
stoffet fremdeles var levende i form av vis-
er pá Færøyene. Fordi man ogsá i Danmark
hadde utilstrekkelig kunnskap om Fær-
øyene, beskrev han først noen viktige as-
pekter ved den historiske situasjonen pá
øyene og beskjeftiget seg deretter med
danseskikken. I dette støttet han seg fram-
for alt pá Lyngbye. En sammenligning mel-
lom Danmark og Færøyene med henblikk
pá helteballadene gár avgjort ut til fordel
for Færøyene: Ogsá i Danmark hadde det
eksistert helteballader med temaer fra Ni-
belungenkretsen, men de var trengt ut av
riddersalene av den franske moten. En tid
hadde de riktignok enná forsvart sin plass i
borgerstuene, men ogsá derifra var de blitt
jagd ut “av nye arier”, og de ville ná for det
meste vært forsvunnet, om ikke Anders
Sørensen Vedel og Peder Syv hadde samlet
dem. Til Færøyene hadde det nye hatt
vanskelig for á trenge fram, og her var stof-
fet bevart i dansen. Her ytrer han seg ogsá
om dansens funksjon: “Sangens Hensigt er
ikke blot, som Dandsemusik at ordne
Trinene, men tillige ved sit Indhold at
vække visse Følelser. Man kan mærke af de
Dandsendes Adfærd, at de ikke ere lige-
gyldige ved det Sangen angaaer; men ved
deres Miner og Gebærder gjøre de sig
Umage for, i det de dandse, at udtrykke
dens forskjellige Indhold. Dette giver
Dandsen, uagtet dens Ensformighed, saa
megen Interesse, at baade Unge og Gamle
vedblive den hele Aftener i Rad, næsten
uden noget Ophør”. (Míiller i Lyngbye,
1922: 8f.)
Hver enkelt sang som han regnet til Sig-
urd-kretsen, undersøkte Miiller inngáende
innholdet i og forsøkte først og fremst á
bestemme kildene til sangene. Han ansá det