Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 38

50
OM A'VÆÐZ-DIKTINGEN PÁ FÆRØERNE I DET 19. ÁRHUNDRE
Det páfallende ved denne scenen, som er sá
sentral for handlingen i balladen, er imid-
lertid at den blir gjentatt tre ganger umid-
delbart etter hverandre uten det minste
avvik (str. 93-96, 97-100, 101-104). Dette
má ha en betydning. Johannes Klemmen-
sen gár for á være svært pálitelig, og Sand-
oy er en øy med spesielt rik og god sang-
tradisjon. En feiltagelse, en misforstáelse
kan en sikkert ikke regne med ved en tre
gangers gjentagelse. Denne scenen má fak-
tisk være gjentatt tre ganger i dansevisa; en
kan bare spørre etter grunnen til denne
framgangsmáten. Jeg vil gjeme søke fork-
laringen i følgende: Blir en ballade som den
færøyske realisert og aktualisert gjennom
dansen, kommer det til et element ekstra,
som ikke kan fastholdes i en nedtegnelse av
teksten, nemlig máten tekstreproduksjonen
forgár pá, hvordan teksten fár sin form-
givning gjennom forsangeren, skipari. En
kunne forestille seg at betydningen av
Guðrans egging skulle bli forsterket ved á
bli gjentatt tre ganger. Men kanskje kom-
mer dansepraksisen i tillegg: kanskje ville
skipari framheve den spesielle betydningen
av dette opptrinnet ved at han gjentok sce-
nen tre ganger og kanskje varierte den. Pá
denne máten kunne den psykologiske fram-
stillingskunsten til sagaen bli passende
overført ved aktiviteten til skiparin.
For meg som for nøyaktig førti ár siden
for første gang kom til Færøyene og ikke
langt herfra, over i Velbastaður ogsá for
første gang opplevde den færøyske dansen,
kan det bare være en spekulasjon. Siden da
har jeg vært fascinert av denne ytringsfor-
men for litterært liv, og jeg holder bal-
ladedansen for á være en stor kulturell
prestasjon. Men hvorfor Jóannes í Króki
gjentok de fire strofene tre ganger og ogsá
skrev dem ned slik, kan jeg bare spekulere
pá - et svar vet kanskje dere her, de erfame
danseme og praktikeme, de virkelige fag-
folkene.
Bohme, Franz Magnus. 1886. Geschichte des Tanzes in
Deutschland. Beitrag zur deutschen Sitten-, Littera-
tur- und Musikgeschichte, 2 bind. Leipzig.
CCF. 1941-1972. Føroya kvæði. Corpus Carminum
Færoensium. Sv. Grundtvig et J. Bloch compara-
tum. Utgitt av Christian Matras [til 1954] og Napo-
leon Djurhuus [fral963] for Universitets-Jubilæets
Danske Samfund. 6 bind. København.
Djurhuus, Napoleon. 1958. Dansen. I: Færøeme. Udg.
af Dansk-Færøsk Samfund, Bd. 1. København: 392-
399.
Forchammer, J.G. 1927. Rejse til Færøeme. Dagbog 28.
April til 21. August 1821. Utg. av Ad. Clement.
København.
Grimm, W. 1927. (Anmeldelse av) Fároiske Quáder om
Sigurd Fofnersbane og hans Æt. I: Gdttingische
Gelehrte Anzeigen, bd. III, Stiick, 4. september
1824: 1417-1428.
Grimm, W. 1882. Kleinere Schriften. Utg. av Gistav
Hinrichs. 2 bd. Berlin.
Grimm, W. 1957. Die deutsche Heldensage. Darmstadt
1957. (4. opplaget, uendret fotomekaniske etter-
trykk etter 3. utgaven, som ble besørget av Reinhold
Steig i 1889).
Grundtvig, Nik. Fred. Sev. 1818-19. Norges Konge-
Krønike af Snorro Sturlesøn, fordansket ved Nik.
Fred. Sev. Grundtvig. Kiøbenhavn.
Hammershaimb, V.U. 1847. Meddelelser fra en Rejse
pá Færøeme i 1847-48.1: Antiquarisk Tidsskrift, ud-
givet af Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab.
1846-1848. Kjøbenhavn.
Hammershaimb, V.U. 1851-55. Færoiske Kvæder, sam-
lede og besørgede ved V. U. Hammershaimb, ud-
givne af det nordiske Litteratur-Samfund. I-II.
Kjøbenhavn.
Hensen, Walther Hensel. 1923. Das Aufrecht Fdhnlein.
Liederbuch fiir Studenten und Volk. Eger og Leip-
zig.
Hensen, Walther Hensel. 1933. Das Aufrecht Fahnlein.
Ein Liederbuch. Kassel 1933. Fotomekanisk etter-
trykk. Kassel 1962.